Det spredte seg til Norge og. Men i Latvia var det foreløpig rolig. ”Soloppgang i Riga” av Aleksej Arbuzov utspiller seg noen dager i slutten av juli 1968, i og omkring en kuranstalt.
I rollene møter vi to enere i norsk teater: Wenche Foss og Per Aabel. De spilte sammen mange ganger. Men akkurat dette samspillet startet i 1979, da Toralv Maurstad var blitt sjef på Nationaltheatret. Han valgte ”Soloppgang i Riga” som åpningsforestilling på Amfiscenen. Og han valgte Wenche Foss og Per Aabel.
Dét likte publikum. De strømmet til. I så store mengder at forestillingen måtte flyttes til Hovedscenen. Siden ble det turné til Trøndelag teater, til Rogaland teater og til Festspillene i Bergen. Deretter ble det fjernsynsteater. Og så Radioteatret. Den versjonen har vi gleden av å sende nå, i to deler.
Forfatter i eksil
Forfatteren, Aleksej Arbuzov var født i Moskva i 1908, med russisk far, gresk mor. Mistet tidlig sine foreldre og kom første gang i kontakt med teatret da han var 14. Da fikk han en birolle i St. Petersburg.
Deretter ble det teaterskole og en omflakkende tilværelse som instruktør og leder for en teatertrupp. Han instruerte og begynte etter hvert å skrive – det ble i alt over 30 skuespill. Arbuzov forlot sitt hjemland og levde i eksil og døde i 1986.
En gammeldags flirt
”Soloppgang i Riga” må kunne kalles en gammeldags flirt – møtet mellom to eldre mennesker, en lege og en pasient.
HUN en kokett og impulsiv kvinne. Varmhjertet, uberegnelig og ukonvensjonell.
HAN litt mer borgerlig og forsiktig i sin oppførsel og reaksjoner.
Slikt blir det lett orddueller og rene krangler av. Og komedie. Men også en gryende samforståelse mellom to som kommer fra svært så forskjellige slags liv, men møtes til en felles soloppgang i Rigabukten.
