plateomtaler her!Flere Se: Robbie Williams i bilder!Alt om Robbie Williams!
Det første som slår meg med «Intensive Care», er at Robbie Williams har begått en generaltabbe ved å bytte ut sin faste produsent og låtskriverpartner, Guy Chambers, med en mann ved navn Stephen Duffy. Forskjellen er påfallende. Duffy gjør akkurat det motsatte av å hente frem det beste i Williams og avslører heller hans begrensninger, både som låtskriver og sanger.
Køntri-inspirerte «Make Me Pure» er direkte dvask, hvilket er dekkende for resten av det vi får servert på «Intensive Care». På sitt beste er låtene middelmådige, og det virker som om stjernen sjøl er i ferd med å kjede seg i hjel.
Kjedlig stadion-pop
Stemmen til Robbie, selve hovedpoenget, har blitt overlatt til seg selv, flatt produsert og begravd i miksen uten noe av finessen han har vist litt av på tidligere utgivelser. Dette er ille, siden stemmen hans i utgangspunktet ikke er spesielt sterk.
Man kan undre seg over hvordan han klarte å få aksept som nyfortolker av arven etter store stemmer som Frank Sinatra og The Rat Pack, med kjempesuksessen «Swing When You're Winning» fra 2001. Men her fungerte Williams bra, godt hjulpet av en påkostet og flott orkestrert produksjon. På «Intensive Care» er han kun en middels bra underholdningsartist som lager kjedelig stadion-pop, selv om «Your Gay Friend» er noenlunde habil indie-pop og klubbreggaen på «Tripping» har et visst rytmisk driv.
Likegyldig gjesp
Robbie Williams har profilert seg som britisk mainstream-pops mest rampete, og har nok fremdeles det røffe glimtet i øyet og sceneutstrålingen som appellerer til mange. Men det er dumt å gi fra seg noe så slapt som «Intensive Care» dersom man vil leve lenge i bransjen. Dessuten er en modig og overskuddspreget katastrofe tross alt mye mer spennende enn et langt og likegyldig gjesp.
Kulturnytt, NRK P2, 25. oktober 2005.