Weimar
Høsten 1717 hadde Bach mistrivdes mer og mer hos hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar. Bach var konsertmester og kammermusiker, dvs. spilte fiolin og cembalo, og han var hofforganist.
Og han hadde forsynt gudstjenestene og festene med en mengde nye komposisjoner. Men hertugen viste sjelden at han satte pris på sin ham.
Bare tårnet står igjen av slottet og fengslet i Weimar (bilder: promo)
Kappspille
Noen uker tidligere uker hadde Johann Sebastian feiret en av sine aller største musikalske triumfer. På kong Augusts slott i Dresden skulle han kappspille med en fransk musiker, Louis Marchand. Man da franskmannen hadde hørt Bach like før konkurransen skulle begynne, stakk han av i hui og hast.
Og Bach konserterte og imponerte alene på kongeslottet i Dresden. Men da han kom hjem til Weimar, hadde det ikke vært rare reaksjonen på triumfen. Hertugen var sur som han pleide.
Nevøer
Hertugen hadde nedlagt forbud mot at hoffmusikerene skulle gjøre tjeneste hos hans nevøer, to unge prinser. Bach hadde i flere år undervist dem både i komposisjon og i instrumentale ferdigheter.
Han prøvde å være lojal mot denne bestemmelsen, også fordi han ventet forfremmelse. Men all kontakt med den yngre generasjon ble ikke stoppet, og det var kanskje derfor han ikke ble forfremmet da det skulle ansettes ny kapellmester i 1716.
Slottet i Køthen lokket
Forbigåelse
Bach hadde lenge vært en drivende kraft i hoffmusikken. Og forbigåelsen var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Flytting ble forberedt.
Og Bach mottok et meget spennende tilbud fra byen Köthen, nemlig å bli kapellmester ved hoffet, nettopp det han ikke hadde blitt der i Weimar.
Arrest
Og det var da det skjedde. Da han våget å søke om avskjed, ble hertugen rasende. Følgende står det kort og fyndig i hoffets protokoll: "6.november ble den herværende konsertmester og hofforganist, Bach, på grunn av halsstarrige forsøk på å framtvinge sin avskjed, satt i arrest på rådstuen."
I cellen var det ikke rare bekvemmelighetene. Men et skrivebord, notepapir, skrivesaker og et lys hadde han da fått. Og han oppdaget at han endelig fikk tid til noe han hadde begynt på for tre år siden, Orgelbüchlein, Den lille orgelboken, med orgelstykker over de viktigste salmene for alle høytidene og hele året.
Bachs noteskrift
Begynnerorganisten
På titelbladet skrev han: "Den lille orgelboken, der begynnerorganisten får innføring i å gjennomføre en koral på de forskjelligste måter. Han kan også dyktiggjøre seg i pedalspill. Gud alene ære. Vi derav skal lære."
I fire uker satt han der i cellen og brukte tiden til å skrive noter. Aldri så galt at det ikke var godt for noe, tenkte han kanskje. Orgelbüchlein vokste og vokste.
"Her bodde Bach..."
Unåde
Aller først hadde han skrevet titlene på de blanke arkene og så fylte han ut med noter etterhvert.
Det hadde vært en tøff tid, fra 6.november til 2.desember 1717 da han, som det sto svart på hvitt "ble gitt avskjed i unåde ved hoffsekretæren og samtidig løslatt fra arresten."