Vanlige, norske edderkopper er ikke farlige, det vet alle. Likevel: Når du ligger i senga om kvelden og ser en edderkopp fire seg ned mot deg, er det lett å få panikk. Hjertet banker desperat, du blir svett og kald samtidig og håret reiser seg på hodet (det kjennes ihvertfall sånn).
Klar, ferdig, angrip!
Inne i hodet skjer alt i racer-fart når sansene har registrert noe farlig (eller noe du tror er farlig). Hjernen tar seg ikke engang tid til å bearbeide sanseinntrykket skikkelig før den beordrer alle mann til pumpene! Hormonet adrenalin strømmer ut i kroppen og sørger for at alle cellene gjør seg klar: Nå skal det skje!
Adrenalinet sørger for at sansene skjerpes, håret reiser seg, hjertet jobber fortere og musklene strammes.
Nå er kroppen sterk og klar til å flykte eller til å gå i kamp.
Kanskje litt bortkasta hvis fienden er en liten edderkopp over senga?
For redd til å tenke
Muttern kommer og sier at edderkopper ikke er farlige, men hjelper det? Den som er skikkelig vettskremt, greier ikke å tenke fornuftig. Redselen er rett og slett kobla fri fra fornuften.
Hos alle dyr har hjernen utvikla en snarvei for signaler om fare. Snarveien skal sikre rask nok reaksjon. Mens vanlige sanseinntrykk tolkes nøye i hjernens hukommelses-senter, kan skrekk-inntykket sendes direkte til alarmsentralen. Siden det skjer så fort og siden tankene ikke er skikkelig kobla inn, stivner vi av skrekk uten at vi egentlig har tenkt å gjøre det! Skrekk-reaksjonen skjer ubevisst.
Derfor er det også vanskelige å slutte å bli redd for noe - selv om du vet at det ikke er farlig.
Dyrisk dumt
Ja, det er idiotisk å bli et skjelvende vrak på grunn av ufarlige små kryp. Men redselsreaksjonen er en helt nødvendig mekanisme hos alle dyr (og mennesket er jo et dyr). Skrekk-reaksjonen sikrer at vi skal overvinne de virkelige farene - og dermed overleve.
Forskerne tror at mennesker lett blir redd edderkopper og slanger, fordi det en gang i forhistorien vår var nødvendig å være på vakt mot små ukontrollerbare dyr og slangeaktige bevegelser. Redsel må riktignok læres, men hjernen vår lærer utrolig lett å bli redd for en del småkryp - selv om de ikke er farlige. Det skyldes trolig at vi har arvet en vaktsomhet mot disse krypene fra våre forfedre.
En gang i menneskets forhistorie var det jo ganske smart at barna på egen hånd passet seg for giftige insekter og slanger.
Triks mot redsel
Unni er litt redd for edderkopper. Da Newton skulle lage sending om redsel, ville Unni prøve å møte det hun var virkelig redd for - og bli kvitt skrekken. Triks nummer en var å lære mer om edderkopper og om hva som skjer når man blir redd. Så måtte hun tenke nøye på edderkopper og tenke på at hun skulle møte en skikkelig diger tarantella. Tilslutt skulle hun møte en edderkopp og kanskje også holde den i hånda.
Hvordan det gikk, ser du på Newton søndag 6. april!
Newton, NRK1 søndag 6. april 2003, kl. 18:30