Hopp til innhold

Tenåringer kan være programmerte til å ignorere én viss stemme

Ikke alle familiemedlemmer når like godt gjenom etter at man får tenåringer i hus, viser ny forskning.

Tenåringsjenter ute på gaten.

HÆ, SA DU NOE? Disse to jentene vil reagere bedre på hverandres stemmer enn på stemmen til en person i den nærmeste familien.

Foto: Thomas Brun / NTB/Scanpix

Ungdommer kan fort bli litt (veldig) lei av foreldre som maser. Ofte kan det føles bedre å late som man ikke hører.

Men det er ikke så sikkert man skal la de unge få skylda for dette.

Det trenger nemlig ikke å være et bevisst valg fra deres side.

For ifølge ny forskning kan det rett og slett være en god grunn til at familiens tenåring ikke hører. Og det er spesielt én person i familien som vil slite ekstra med å komme gjennom.

Tenåringer kan nemlig være programmerte til å ignorere mors stemme.

En ny studie viser at belønningssentre i hjernen blant unge blir mindre aktivert når mor snakker sammenlignet med andre.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Neuroscience.

Den sosiale hjernen som utvikler seg

Fra den spede barndom er mors stemme noe av det første vi hører, og kanskje det tryggeste som finnes.

– Akkurat som et spedbarn vet at morens stemme lyttes til, vet en tenåring at nye stemmer må lyttes til, forklarer psykiater Daniel Abrams i en pressemelding.

Han er en av forfatterne bak studien og ansatt ved Stanford University i USA.

Derfor kan mangelen på respons fra en tenåring faktisk være et godt tegn.

Forskerne bak studien mener nemlig det betyr at hjernen er i ferd med å utvikle sosiale ferdigheter.

Det er et slags biologisk utgangspunkt for å klare seg selv.

Les også: Ungdom og foreldre har aldri vært så gode venner som nå

Les også: Mors stemme kan hjelpe mot smerter hos for tidlig fødte barn

Prematur baby
Prematur baby

Annerledes for barn under 12 år

Funnene fra forskningen bygger på en undersøkelse som ble utført allerede i 2016. Den gang undersøkte de hjernen til barn under 12 år.

Nå inkluderte forskerne 22 tenåringer i den nye studien, alle i alderen 13 – 16,5 år.

Alle deltakerne hadde en IQ på minst 80 og ble oppdratt av sine biologiske mødre. Blant disse hadde ikke stemmen til mor den samme effekten.

Vinod Menon er stipendiat og en del av studien. Han mener hjernen sender ungdommene et viktig signal i denne alderen.

– Det hjelper dem til å samhandle med verden og knytte bånd som gjør dem i stand til å fungere sosialt utenfor familiene sine.

Illustrasjonsfoto. Barn som holder for ørene.

Det er jo ikke sånn at når man er under 12 år så hører man automatisk på foreldrene. Men ifølge den nye forskningen betyr mors stemme mer i denne alderen.

Foto: Scanpix

Skannet hjernene mens de lyttet

På noen måter er tenåringenes hjerner mer mottakelige for alle stemmer enn det hjernen til barn under 12 år er, viste resultatene.

Men i alderen 13 år og oppover blir imidlertid belønningskretsene og hjernesentrene som prioriterer viktige stimuli, mer aktivert av ukjente stemmer.

Dette er et tegn på sunnhet og modning, ifølge forskerne.

For å gjennomføre studien gjorde de et opptak av mødre som sa tre tullete ord. Opptaket varte i underkant av tre sekunder. I tillegg gjorde de like opptak av ukjente kvinner.

Hver tenåring lyttet til lydklippene flere ganger mens hjernene deres ble skannet.

De lyttet også til korte opptak av ulike husholdningslyder. Dette kunne for eksempel være en oppvaskmaskin. Slik kunne forskerne også se hvordan hjernen reagerte på stemmer kontra andre lyder.

Les også: Adrien (22): – Mamma spør ofte om jeg trenger penger

Illustrasjon.
Illustrasjon.

Kunne gjette alderen ut fra aktiviteten i hjernen

Ifølge studien økte responsen på stemmene med alderen.

Endringene var såpass tydelige at forskerne var i stand til å gjette barnets alder basert på hvordan hjernen deres reagerte på mors stemme.

De så ingen forskjeller mellom kjønn.

– Som tenåring er du ikke selv klar over at dette er noe du gjør. Du er bare deg selv. Du har vennene dine og ofte nye tilskudd i gjengen din, som du ønsker å tilbringe tid med. Hjernen din blir mer tiltrukket av ukjente og nye stemmer, sier psykiater Daniel Abrams.

Resultatene av den nye studien skal blant annet hjelpe folk til å bedre forstå barn med autisme. Denne diagnosen fører ofte til at mors stemme ikke spiller en like stor rolle i barnets liv.

– Stemmer er virkelig det som binder oss sammen. Stemmene i det miljøet vi lever i, er en lydkilde som lar oss føle tilhørighet. Det inkluderer oss i et fellesskap og en familie, sier Abrams.

Siste fra Trøndelag

Alf Skille

Ukas siste Midtnytt er ved Alf Skille

Ukas siste Midtnytt er ved Alf Skille