Martin Schøyen har satt en prislapp på 850 millioner kroner for materialet han har samlet gjennom hele livet. Pengene skal gå til Schøyen Human Rights Foundation, som skal være en forsvarer for menneskerettigheter og ytringsfrihet.
Mye må avklares
Statssekretær Yngve Slettholm (KrF) i Kultur- og kirkedepartementet mener at det er en rekke forhold som må avklares og som i sum gjør ham skeptisk.
- Samlingen må vurderes på faglig grunnlag, om den holder mål og om den utgjør et naturlig hele, sier Slettholm.
Han stiller spørsmål ved om det er en offentlig oppgave å overta en samling som en privat investor har bygd opp.
- Jeg stiller meg sterkt tvilende til det, målt opp mot alle andre oppgaver, for eksempel vedlikeholdet av kulturminnene, sier Slettholm, som understreker at han kun uttaler seg med en legmanns skjønn.
Slettholm har merket seg at samlingen vil måtte vurderes opp mot internasjonale konvensjoner som sier at kulturgjenstander tilhører landene de kommer fra.
Svak tilknytning
UNESCO-konvensjoner pålegger Norge å returnere kulturskatter til opprinnelseslandet, men samleren Martin Schøyen mener at Norge ikke har tiltrådt denne konvensjonen.
Schøyen legger videre til at den buddhistiske skriftsamlingen som ble reddet ut av Talibans klør, bare har en svak tilknytning til Afghanistan.
- Religionen har skiftet fra buddhisme til islam og språket fra sanskrit til arabisk. Mesteparten av etterkommerne til de opprinnelige buddhistene lever utenfor dagens Afghanistan. Mange av skriftene ble ikke engang forfattet i Afghanistan, men i nåværende India og Pakistan, sier Schøyen.
Ødelagt
De buddhistiske klostrene hvor manuskriptene var oppbevart, ble for en stor del ødelagt i det 8. århundre da muslimene kom. Resten holdt på å bli ødelagt av Taliban, i følge Schøyen.
- Afghanistans historie er ikke oppløftende, De siste 2.000 år er Afghanistan blitt erobret av sine naboer, hvis det da ikke har rast borgerkrig. Derfor er Afghanistan kanskje det siste stedet hvor disse manuskriptene bør oppbevares. De er en del av verdens kulturarv, sier Schøyen.
Kriterier
De buddhistiske manuskriptene utgjør imidlertid bare en liten del av samlingen, som Martin Schøyen har brukt et helt liv på å skape. Samlingen er godt kjent i fagkretser, også internasjonalt, og det har vært flere utenlandske henvendelser om kjøp. Men Schøyen ser helst at norske myndigheter laget et senter for samlingen, slik at Norge kunne få en verdensattraksjon.