Da det i fjor ble kjent at disse skriftene kunne være stjålet fra Nasjonalmuseet i Kabul, ble det vitenskapelige arbeidet avbrutt ved Universitet i Oslo.
Hilde Wisløff Nagell i den forskningsetiske komiteen mener det var et behov for å stoppe forskningen da det ble gjort.
- Men vi ser samtidig at det ikke hadde vært nødvendig hvis det hadde vært litt klarere kjøreregler på dette området.
Kjøreregler
En side av en koptisk bibeloversettelse fra det 3.århundre, verdens eldste bok i privat eie, fra samlingen til Martin Schøyen
Nå er disse kjørereglene klare. Der konkluderer man med at alt materiale i prinspippet skal kunne bli gjenstand for forskning så sant visse normer og anbefalinger er fulgt.
- Blant annet må forskerne melde fra til sin institusjon på et tidlig tidspunkt. Eier må åpne for forskning på opphavs- og eierhistorien. Og det må finnes en overordnet instans som det er mulig å melde fra til slik at det er mulig legge tilrette for tilbakeføring.
Uenig
Førsteamanuensis i arkeologi Christopher Prescott er helt uenig i komiteens konklusjon. Han mener Universitet i Oslo burde stanset forskningen på et mye tidligere tidspunkt. For Prescott virker det som om utgangspunktet for de nye kjørereglene er å finne ut hvordan man kan slippe unna med å forske i stjålent materiale.
- Det er et fundamentalt galt utgangspunkt. Forskning på stjålet og plyndret materiale er ikke tillatt.
Men det forandrer ikke konklusjonen til Hilde Wisløff Nagell og den norske etiske komiteen.
- Forskning i seg selv kan være veldig viktig, også av hensyn til muligheten for tilbakeføring.
Kulturnytt, NRK P2, 5. juli 2005