Skal telle lakselusa

Meninga med livet er å reprodusere seg selv, og spise laks. Fiskeriministeren vil nå ha strengere telling av den lille og kresne lakselusa.

Lakselus
Foto: Odveig Stavnes

Helga Pedersen vil at det skal telles lus på laksen etter strengere kriterier enn i dag, og også at villaksen skal undersøkes for lus. Årsaken er at lakselusa har blitt et stort problem både for oppdrettslaks og villaks.

Hør reportasjen: Vil telle lakselus

Lusa har gode tider

- Lakselusa har nok opplev et lite paradis de siste 25-30 årene i Norge. Det var nok tyngre å være lakselus før oppdrettsnæringa kom.

Det forteller Torbjørn Forseth. Han er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Han bekrefter at lakselusa har blitt et alvorlig problem for oppdrettsnæringa og særlig villaksen.

- Vi vet at infeksjonene som laksen får etter angrep fra laskelusa har hatt store konsekvenser for villaks-bestanden i Norge, og særlig på vestlandet.

Les også: Villaksen forsvinner

Resistent lus

Det finnes til nå to behandlingsmåter som har vært vellykket for å bli kvitt lakselusa. Det ene er ved å bade fisken i ulike kjemikalier, eller gi dem et for mot lus.

- Det som er bekymringsfullt nå er at vi enkelte steder i Norge har fått lus som tåler de to vanligste behandlingsmidlene.

Les: Hastemøte om resistent lakselus

400 lus på en laks

Laks skadd av lakselus

Laks skadd av lakselus

Foto: Alv Arne Lyse / NJFF

Lakselusa lever i havet og må ikke forveksles med en annen lakseparasitt, Gyrodactylus salaris som lever i elvene og ferskvann. Lakselusa dør etter et par dager i ferskvann.

Lakselusa holder seg i ro i sjøen til en laks eller sjøørret svømmer forbi. Da fester den seg fast, gjerne på finnene først, og blir på fisken til den dør. Fram til da har den rukket å produsere enorme mengder egg som flyter ut i havet.

- Vi har overvåking fra når laksen er på vei inn fra havet og opp i elvene, og da har vi faktisk telt opp mot 400 lus på en laks, forteller Forseth.

Kresen, men sulten

Når laksen blir angrepet spiser lusa seg først gjennom slimet, så skinnet og deretter går den løs på selve kjøttet. Lusa er kresen og rører ikke annen fisk enn laks, sjøørret og røye.

Når det er mange lus kan det bli store blødende sår. Hvis fisken skulle overleve disse ved å komme seg til ferskvann der lusa dør, er fisken fortsatt utsatt. Sårene blir lett utsatt for infeksjoner og bakterier som kan føre til en tidlig død for laksen.

Lakselus på villaks
Foto: Kjartan Trana / NRK

Kulturstrøm

  • Skandale ryster vinmiljøet

    Court of Master Sommeliers måtte diskvalifisere 23 av årets 24 kandidater pga lekket informasjon under årets eksamen. Siden det ikke var mulig å finne ut hvor mange som hadde jukset, ble alle diskvalifiserte. Den eneste kandidaten som fikk beholde sin ferske tittel var sommelier Morgan Harris, fordi han tok smaksdelen av eksamenen i fjor, melder Godt. The Master Sommelier er ansett som en av verdens vanskeligste sommelier-tester. Kun 274 personer har bestått siden 1969 da testen oppsto.

    vin
    Foto: Kym Ellis / Unsplash
  • «Kan bli en krimgodbit»

    Det er mye som gleder med TV 2s Kielergata. Lysten til å lage ny og annerledes norsk krim skinner gjennom, og serien plasserer seg forfriskende langt unna de etterforskerfokuserte morderjaktene som har preget så mange betongbleke “nordisk noir”-serier de siste årene, mener NRKs anmelder. Terningkast 4.

    Kielergata
    Foto: Anagram / TV2
  • «Skogens historie» vekker oppsikt

    Fire utenlandske forlag har kuppet en norsk bok om skog før budrunder under bokmessen i Frankfurt – ved hjelp av såkalte pre-empt-avtaler, ifølge boknettstedet 365. I «Skogens historie», som nylig utkom i Norge, skriver forfatter Reidar Müller om skogens betydning som livsmiljø for planter og dyr – ikke minst ulven – , og skogens plass i menneskenes forestillingsverden.

    Reidar Müller
    Foto: Aschehoug forlag