Hopp til innhold

Sjarmerende Askepott-opera

Det er langt mellom barneoperaer som fungerer for målgruppen. Det gjør Askepott på Den Norske Opera & Ballett. Desto mer imponerende er det at barn fyller absolutt alle roller i dette moderniserte operaeventyret.

ASKEPOTT en Barneopera

Ingeborg Mantor som Askepott og Henrik Holm som Prinsen får svingt seg i friske ball-rytmer på slottet.

Foto: Erik Berg

Bortsett fra dirigenten og pianisten var det nemlig ikke et voksent menneske å se på Operaens Scene 2 på premieren onsdag. Operaen stilte med solide barnesolister og kor, og alt fra blokkfløyter til slagverk ble traktert av pur unge krefter fra Oslo musikk- og kulturskole og Barrat Due Musikkinstitutt. De fargesterke kostymene var sydd av elever fra Lørenskog videregående skole. Et usedvanlig ungt, men sterkt operaspleiselag!

Upretensiøs komedie

ASKEPOTT en Barneopera

Kattene (barnekoret) er Askepotts gode hjelpere.

Foto: Erik Berg

Den store styrken er at forestillingen er herlig upretensiøs. Engelske Peter Maxwell Davies har beholdt rammefortellingen om den fattige tjenestejenta (her: au pair) som mister skoen på prinsens slottsball. Men han har ikke falt i den sentimentale grøfta. All tekst synges, i tidvis krevende samtidsmusikalske melodiføringer, mens formen er slapstick og komedie. Sprelske revy- og ragtimerytmer sender handlingen i friskt driv mellom showpregede opptrinn, i en flott scenografi som er fargesterk som en godteributikk. Se video om Askepott-operaen.

Genialt for barn

Musikken er genialt skrevet, selv for de minst erfarne amatører. Den er laget for Orknøyenes lokalbefolkning i 1980, og det store alders-og erfaringsspennet i orkesteret var ikke merkbart. Perkusjon og blokkfløyter får ta over der melodiføring og drama blir krevende, og en sikker pianoakkompagnatør holder drivet oppe.

Mer om barneopera på DNO&B

Stesøstre som drag-queens

ASKEPOTT en Barneopera

De onde søstrene Medusa, Hecate og Dragonia spilles i en herlig drag-queenstil av Dag Jacob Torneberg, Carl Martin Prebensen og Sebastian Fongen.

Foto: Erik Berg

Dette er et et format barna tydeligvis trives i. Ingeborg Mantor gjør en sikker men samtidig pikesøt Askepott, akkurat som man forventer fra eventyret. Stemoren/Enkefru Gnien har fått de mest krevende solopartiene, men Esther Victoria Randem briljerte i rollen som egosentrisk jåledame. Det som imidlertid vakte høyest fnisefaktor i salen var skuespillerkunsten hos hennes tre onde døtre, fremført av gutter i råeste drag-queenstil. Mest klassisk i uttrykket var Herolden, med en klokkeklar guttesopranrøst fra Lars Petter Rosvald. Prinsen (Henrik Enger Holm) var også sikker, og akkurat så naiv som han skal være i ferske kjærlighetsaffærer. De søte små kattene som Askepotts hjelpere traff min medbrakte 9-årige ekspertise midt i hjerterota.

Gammelmodig tekst

Den eneste svakheten er at teksten ikke følger opp de komiske rammene som forestillingen legger opp til. Librettoen mangler rett og slett morsomme poenger, særlig blir stefamiliens mange musikalske gags ofte hengende i et verbalt tomrom. Komponisten står selv bak librettoen, mens gjendiktningen er tilpasset norske forhold av Gunnar Bergstrøm. Det blir litt gammelmodig og stivt med britisk marinesjargong i "splitte mine bramseil"-stil. En oppfriskning av teksten tilpasset moderne humor og samfunnsforhold hadde denne på alle andre måter vellykkede oppsetningen tjent på.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh