Hopp til innhold

Sjarmerende Askepott-opera

Det er langt mellom barneoperaer som fungerer for målgruppen. Det gjør Askepott på Den Norske Opera & Ballett. Desto mer imponerende er det at barn fyller absolutt alle roller i dette moderniserte operaeventyret.

ASKEPOTT en Barneopera

Ingeborg Mantor som Askepott og Henrik Holm som Prinsen får svingt seg i friske ball-rytmer på slottet.

Foto: Erik Berg

Bortsett fra dirigenten og pianisten var det nemlig ikke et voksent menneske å se på Operaens Scene 2 på premieren onsdag. Operaen stilte med solide barnesolister og kor, og alt fra blokkfløyter til slagverk ble traktert av pur unge krefter fra Oslo musikk- og kulturskole og Barrat Due Musikkinstitutt. De fargesterke kostymene var sydd av elever fra Lørenskog videregående skole. Et usedvanlig ungt, men sterkt operaspleiselag!

Upretensiøs komedie

ASKEPOTT en Barneopera

Kattene (barnekoret) er Askepotts gode hjelpere.

Foto: Erik Berg

Den store styrken er at forestillingen er herlig upretensiøs. Engelske Peter Maxwell Davies har beholdt rammefortellingen om den fattige tjenestejenta (her: au pair) som mister skoen på prinsens slottsball. Men han har ikke falt i den sentimentale grøfta. All tekst synges, i tidvis krevende samtidsmusikalske melodiføringer, mens formen er slapstick og komedie. Sprelske revy- og ragtimerytmer sender handlingen i friskt driv mellom showpregede opptrinn, i en flott scenografi som er fargesterk som en godteributikk. Se video om Askepott-operaen.

Genialt for barn

Musikken er genialt skrevet, selv for de minst erfarne amatører. Den er laget for Orknøyenes lokalbefolkning i 1980, og det store alders-og erfaringsspennet i orkesteret var ikke merkbart. Perkusjon og blokkfløyter får ta over der melodiføring og drama blir krevende, og en sikker pianoakkompagnatør holder drivet oppe.

Mer om barneopera på DNO&B

Stesøstre som drag-queens

ASKEPOTT en Barneopera

De onde søstrene Medusa, Hecate og Dragonia spilles i en herlig drag-queenstil av Dag Jacob Torneberg, Carl Martin Prebensen og Sebastian Fongen.

Foto: Erik Berg

Dette er et et format barna tydeligvis trives i. Ingeborg Mantor gjør en sikker men samtidig pikesøt Askepott, akkurat som man forventer fra eventyret. Stemoren/Enkefru Gnien har fått de mest krevende solopartiene, men Esther Victoria Randem briljerte i rollen som egosentrisk jåledame. Det som imidlertid vakte høyest fnisefaktor i salen var skuespillerkunsten hos hennes tre onde døtre, fremført av gutter i råeste drag-queenstil. Mest klassisk i uttrykket var Herolden, med en klokkeklar guttesopranrøst fra Lars Petter Rosvald. Prinsen (Henrik Enger Holm) var også sikker, og akkurat så naiv som han skal være i ferske kjærlighetsaffærer. De søte små kattene som Askepotts hjelpere traff min medbrakte 9-årige ekspertise midt i hjerterota.

Gammelmodig tekst

Den eneste svakheten er at teksten ikke følger opp de komiske rammene som forestillingen legger opp til. Librettoen mangler rett og slett morsomme poenger, særlig blir stefamiliens mange musikalske gags ofte hengende i et verbalt tomrom. Komponisten står selv bak librettoen, mens gjendiktningen er tilpasset norske forhold av Gunnar Bergstrøm. Det blir litt gammelmodig og stivt med britisk marinesjargong i "splitte mine bramseil"-stil. En oppfriskning av teksten tilpasset moderne humor og samfunnsforhold hadde denne på alle andre måter vellykkede oppsetningen tjent på.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober