Hev du ein gong vore i kjærleiks brennpunkt,
vil du alltid sidan søkje heim til eld,
og imot ljosens kjelde lik eit fivreld
vil ditt gamle hjarta dragast steinsens tungt.
Det vil ynskje ævelegt å brenne ungt
for den som bålet kveikte i mørke kveld.
Sloknar bålet, vil DET brenne likevel
og løynlegt kvida skirsle i minnet lognt.
Då i løyndo vil du leggje ved på åren
i det tempel som den andre reiste deg.
Um byggjaren fer burt, DU vil vera der.
Um hausten vil du eige fræ til våren,
og då kan du så ei helsing langs din veg,
til din byggjar - um han atter kjem og ser.
Sigrid Omland Hansteen