Han er en noe kontroversiell figur, Stefan Hantel – når han ikler seg sitt kunstnernavn Shantel og gir seg balkanmusikken i vold. Det finnes til og med noen av musikerne han har spilt med som senere har vrengt av seg de styggeste beskrivelser av hans diskofisering av musikken deres. For autentisk er det ikke, på noen som helst måte.
Med base i en nattklubb i Berlin har Shantel tatt folkemusikken blant romafolket på Balkan inn i en rytmisk verden så langt fra landsbyene på den rumenske landsbygda som det er mulig å komme.
Men der en figur som Borat latterliggjør folket på Balkan, er Shantels prosjekt preget av kjærlighet til musikken og kulturen han skamløst stjeler fra. Så stor er denne kjærligheten, at han har blitt et fenomen, elsket av klubbvankere over hele Europa.
Eurodisco
Man skal ikke ta Shantel for alvorlig, til det er han for tøysete. Men samtidig: Shantel er ikke alene. Han allierer seg med fantastiske musikere som løfter musikken opp fra eurodisco til noe nært sublimt, som når det fjollete jentekoret i sangen med den selvironiske tittelen ”Being Authentic” blir avløst av Serbias store trompetist Marko Markovic og deretter av Dario Ivkovic’ virtuose trekkspill.
Autentisk?
Kommer til Norge i oktober 2009
Foto: Crammed Discs”Planet Paprika” er tittelen på Shantels nye cd, og uten at jeg skal analyserer det for langt, er det i alle fall klart at han har utvidet området for geografisk inspirasjon, først og fremst representert gjennom gjestemusikerne.
Her kommer for eksempel Brenda MacCrimmon, som har forlatt sitt fødeland Canada og de siste ti årene gjort tyrkisk musikk til sin egen. Og som så mange andre som har fordypet seg i musikken fra Balkan har også Shantel uunngåelig til slutt endt opp helt i sør, i Hellas. Her har han gått til kilden, og samplet Anestis Delias, den avdøde sangerinnen fra Hellas’ unike rebetikasjanger. Musikken er neppe autentisk, men den er jaggu heller ikke dusinvare!
Lykkelig
Men nok om innholdet i Shantels plate. Først og fremst er han en fantastisk liveartist. Jeg har sett ham tre ganger de siste årene, og hvert eneste sekund har vært en livsforlengende svir.
I høst kommer han tilbake til Norge, og jeg måtte jo forberede meg. Så jeg satte ”Planet Paprika” på anlegget. Høyt. Så åpnet jeg en flaske tyrkisk raki – i mangel på autentisk rakija fra Balkan - og delte med et par venner. Tre glass nede i brennevinet danset vi rundt på gulvet, lykkelige som barn, verdens ondskap var blåst vekk.
Og musikk som gjør det med deg – hva kan være galt med den? Ingenting.
