I følge gammel skikk har man 1. april lov til å forsøke å narre andre - noe særlig mediene har vært ivrige etter å utnytte.
For 40 år siden ble mange lurt av NRKs aprilsnarr: Ved å skru av alt lys bortsett fra én pære, skulle man kunne se fargefjernsyn på svart-hvitt-apparater. Fra Frognerseteren kunne Harald Tusberg og Harald Heide-Steen betrakte et mørklagt Oslo.
Skikk med lang historie
Opprinnelsen til skikken er omdiskutert, men mange mener den har sterke franske røtter.
På slutten av 1500-tallet gikk Frankrike som første europeiske land over til den gregorianske kalenderen, noe som innebar at det nye årets start ble flyttet fra slutten av mars til 1. januar. De som fortsatt brukte den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de som ble lurt fikk kallenavnet Poisson d'Avril - aprilfisk - og fikk festet en papirfisk på ryggen.
I dag er aprilsnarr en kjent og praktisert tradisjon over hele Europa. Et unntak er Spania, der har man i stedet Día de los Santos Inocentes, (De uskyldige barns dag), hvor folk lures den 28. desember.
"Vinmonopolet realiserer i dag store kvanta vin"
Under denne overskriften meldte Aftenposten 1. april 1950 at Vinmonopolet i Oslo hadde til hensikt å kvitte seg med et overskudd av rødvin, men folk måtte ta med emballasje selv.
Resultatet var trikker fulle av folk med spann - og en av tidenes mest vellykkede aprilspøker.
Se "Perspektiv: Aprilsnarr", et temaprogram om NRKs egne lurerier, på NRK1 1. april kl. 13.30.
