Satser på voksne platekjøpere

For eksempel er Frøya, «jenta fra landet», inne i sin fjerde uke på VG-listen – på 8. plass nå, etter å ha vært oppe på en 6. plass.

Frøya – som for øvrig har gitt norskalbumet sitt tittelen «Jenta fra landet» etter tittellåten som er en oversettelse av Gretchen Wilsons «Redneck Woman» – gis ut på Warners nye selskap Mariann Norge.

Musikken som skiensjenta lager karakteriseres som «i grenselandet mellom dans og countrypop», og har gitt henne en sterkere plassering på hovedlisten enn selv dansebandkongene Ole Ivars noensinne har klart.

Kanonår

Norske Sony BMG kan også gni seg i hendene: Albumet «Dansbandkampen 2008» med svenske dansebandartister er også i sin fjerde uke, toppet albumlisten forrige uke og er på 2. plass nå.

Universal Music hadde ifølge Farojournalen et kanonår i fjor med sitt underbruk Slagerfabrikken, som de dro i gang i 2007 for å gi ut «norsk musikk med sjangermessig stor spredning, men rettet mot et voksent publikum». Omsetning lå godt over det budsjetterte, og i 2009 er planen å nå enda bredere ut til norske platekjøpere.

EMI satser også på et voksent publikum, og bygger opp sin folkelige, norske stall under sin gjenopplivede Odeon-etikett som har lisens på artister med solid fartstid og aldersgjennomsnitt: Halvdan Sivertsen, Åge Aleksandersen, Ole Paus og Hellbillies, for å nevne noen.

– Bra for alle

– Er man slem, kan man si at når krybben er tom, bites hestene. Kanskje har de fått beskjed fra styrerommene internasjonalt om å tjene penger?
Det sier Audun Tylden i plateselskapet Tylden & Co, som hittil har vært dansebandkongen uten plagsomme tronpretendenter i norsk platebransje, med en lur latter. For nå kommer de store etter, og Tylden hevder han ønsker dem velkommen – og at han også har gitt gode råd på forespørsel.

– Konkurranse er sunt, det er bra for forbrukerne også. Når de store ruller ut dampveivalsene sine, vil alle i dette segmentet få mer oppmerksomhet, fastslår han til NTB.

Vil betale

Tylden, som nylig mottok Spellemanns bransjepris , sier han selv falt i dansebandgryta ved et uhell da han begynte å gi ut Ole Ivars i 1992.

– Det var da norsk danseband ble en egen sjanger, før den tiden spilte de pop.

Siden ballet det på seg. I dag tilhører 80 prosent av Tylden & Co. s artister eller band dansebandsjangeren.

– For oss har danseband alltid solgt. Det er en sjanger med visse karakteristika: Det er et repertoar som ikke avgår ved døden seks uker etter utgivelse, med et publikum som er villig til å betale for å kjøpe det. For i motsetning til det mange tror, så har folk som liker danseband også datamaskiner og er i stand til å laste ned sanger – men de foretrekker å betale for det, sier Audun Tylden.

Han gir også ut andre artister med appell til et såkalt «voksent» publikum, som for eksempel plateaktuelle Olav Stedje.

Voksne selger

Da NTB intervjuet Olav Stedje sammen med hans mangeårige samarbeidspartner, gitarist og produsent Svein Dag Hauge, også kjent fra Lava, nikket de gjenkjennende til at bransjen ellers får øynene opp for nettopp disse platekjøperne.

– Det er jo voksne som fortsatt kjøper plater, sier Stedje.

– Dette har vi sagt i mange år til platebransjen ellers, som til dels har vist stor og urban arroganse, sier Hauge, som sier han har mer å gjøre enn på lenge, og spiller i flere band.

Men hvorfor folk vil høre igjen veteranartister som dem?

– Folk liker artister som har bevist at publikum kan stole på dem, og som gjør det de er bra på å gjøre. Bruce Springsteen og James Taylor selger fortsatt godt nettopp fordi de ikke «fornyer» seg, sier Svein Dag Hauge, mens Stedje legger til:

– Mange følger artistene fra sin tidsperiode, men det var jo fordi vi var vant til å kjøpe LP-er med mye informasjon om artistene, som vi fikk et forhold til. Når Rihanna er 50 år, vil hennes samtidige følge henne?