– Så nydelig. Det er helt perfekt, sier en gråtende Marit Rasmussen da hun hører låten som har blitt til av bildet hun sendte inn til Postkort 2012.
Det er ti minutter siden hun møtte det norske-svenske artistparet for første gang. De kom hand i hand inn i NRKs studio på Marienlyst i Oslo.
– Arket er fullt av kaffeflekker, og vi har hatt det med oss på stranden og alt mulig, sier Samsaya når hun tar fram teksten til låten.
– Et nytt liv
I strandveska hadde de bildet og historien om den gamle håndvesken til bestemora til Rasmussen. I veska lå en veiebillett fra Gjøvik stasjon.
– Den er stemplet 14.09.1954, 60 kg. Dette må ha vært den dagen hun flyttet fra sitt gamle liv til sitt nye.
– Hun må ha hatt veldig blandede følelser, men hun så at vi trengte henne og ga oss resten av livet sitt, sier Rasmussen.
Her kan du høre reportasjen med Samsaya og Andreas Grega, med en smakebit av låten:
Marit Rasmussen er rørt over låten Andreas Grega og Samsaya har skrevet inspirert av minnene hennes om bestemora.
Gråter av gode minner
Rasmussen forteller at hun fant handvesken på loftet i sommer, og både gråt og lo av gode minner med bestemora.
Det inspirerte Samsaya og Andreas Grega til å lage låten sammen.
– Vi så på bildene sammen og snakket om dem og det passet så fint, sier Samsaya.
– Det er noe som har gnagd i hodet mitt. At historien er noe vi har fått, ikke noe vi har mistet, sier Grega.
– De gode minnene kan man ofte minnes med sorg, og det vil vi forandre litt slik at den gode historien heller blir som bomull i kroppen, sier han.
– Du forener det gamle og det nye Norge
Rasmussen hører vanligvis mest på klassisk musikk, men har et helt spesielt forhold til Samsaya.
– Jeg har så enormt mye respekt for deg, sier hun til artisten.
– Jeg fikk øynene opp for deg for første gang da du sang verdens vakreste sang «Jeg tenker på en venn», jeg satt med tårer i øynene. Du forener det gamle og det nye Norge på en helt fantastisk måte.
Angst for å synge på norsk
Det var den eneste andre gangen Samsaya har sunget på norsk. Nå er det den svenske kjæresten som har overbevist henne om å gjøre det igjen.
– Jeg var veldig nervøs for at det skulle være på norsk, sier Samsaya.
Men i et lite steinhus på den greske øya ble hun oppmuntret av Grega.
– Han begynte bare å spille på gitaren, og sa «bare syng det du føler» sier hun og sender et varmt blikk mot kjæresten.
– Så han loset meg inn, og så ble det litt som en vise.
Bestemors gamle veske og en gammel veiebillett fra togstasjonen på Gjøvik inspirerte Samsays og Andreas Grega.
Foto: Marit RasmussenUtenfor gikk folk forbi og hørte musikken strømme ut gjennom de åpne vinduene.
– Vi ville vi gjøre det mer som en vind som svøper forbi, i stedet for at det skulle bli for mye regler eller for låtaktig, sier Grega.
Fikk dere tilbakemeldinger der?
– Ja, det gjorde ikke noe at de ikke skjønte teksten. Musikken er global, sier Grega.
Vil hedre de eldre med «Lovetapes»
Både Samsaya og Grega har et nært forhold til familien sin.
– Jeg liker hvordan man i India sier 1+1 er ikke 2, det er 11. For når to personer finner kjærligheten er det også familier som møtes ,og det er en veldig viktig ting, sier hun.
I Hellas møtte hun farsslekta til kjæresten.
– Å sitte der med familien til Andreas og ha masse generasjoner til stede, på et sted med så mye historie fra før av og nå en ny historie i den historien.
– Billett til fortiden er blitt litt vår historie, det har bundet oss sammen, sier hun.
Bestemora til Rasmussen har også gitt Samsaya og Grega en idé til ett nytt prosjekt.
– Bestemoren din har sådd et frø for oss, sier Grega til Marit Rasmussen.
De vil reise på en turne på eldresenter i Norge og Sverige og fremføre låten.
– Eldre er jo verdisaker, så kanskje det er derfor vi har dem i et eldresenter, akkurat som i en bank, sier Samsaya.
– Vi kaller det Lovetapes. For vi har begge hatt fantastisk fine besteforeldre som har betydd mye, og nå også bestemoren din, sier hun til en rørt Marit Rasmussen.