Rotfestet kjærlighet

En gang overhørte jeg en passiar mellom en sykepleierske og en eldre pasient:
«Har du noen pårørende eller slektninger som kan se til deg?» spurte hun.
«Æ har ei kråke!» sa han.

Borge, Nilsen og Bøe på MaiJazz 2012, foto Andre Sahlman Hanssen
Foto: André Sahlman Hanssen MaiJazz / NRK

Rotfast
Av og til er det slik at når vi prøver å bestemme et begrep blir våre anstrengelser gjort til skamme. Kanskje er kjærlighet et sånt begrep? Som nekter å presentere seg i all sin fylde – for våre søkende tanker?

Men vi må jo forsøke, ellers er vi jo ikke filosofer. Simon May har prøvd. Han har skrevet ei tjukk bok han kaller « Love, A History » Her argumenterer han for en tanke om at kjærlighet kan begripes som en streben etter «ontological rootedness.»

Altså en streben etter en «eksistensiell ankerplass» som jeg har valgt å kalle det. Slik fiskeren ror hjem med båten til støa og naustet, det lille universet med opplagsplass for båten, redskaper, lagring, alt i nærheten av fiskarbondens hus og låve og, ja hele universet. Slik jeg leser May sier han at kjærlighet er en streben etter et slikt «dypt meningsmettet» sted å være.

Det er jo et vakkert bilde, men hva vil din forlovede si til en slik forestilling? Man kan høre Simon May i samtale om denne tanken på et nettsted som heter « Philosophy Bites » Klikk på lenken som heter «Listen to Simon May on love»

Overbelastet kjærlighet
Vår venn i salen på hospitalet, der de hvite senger står hadde ingen nære rundt seg. Men han hadde ei tam kråke. Det er jo noe. Simon May framholder at gjenstanden vi elsker ikke trenger å være et menneske.

Et kunstverk, et landskap, (ei tam kråke) kan gjøre jobben for oss. Men da har vi riktig nok latt forestillingen om gjengjeldelse av kjærligheten fare.

Og så peker May på et annet overraskende moment: Gudstroen og kjærlighetstroen er omvendt proporsjonale. Ettersom religionens grep om menneskesinnet blir svakere ser det ut til at forventningene til rollen kjærligheten skal spille i våre liv blir sterkere.

Dette er naturligvis skummelt, sier May. En skummel misforståelse av kjærlighet som overbelaster den betydningen kjærlighet kan ha i et menneskeliv. Kjærlighet mellom mennesker kan ikke modelleres etter Guds kjærlighet til oss.

Gud har ikke bruk for kjærlighet, slik vi har. Gud er Gud om alle mann var døde, som det heter i salmeverset.

Kjærlighetens vilkår
Dette er den andre av to små tekster om kjærlighet som har blitt til etter at Studio Sokrates besøkte MaiJazz i Stavanger tidligere i mai. Den første historien kan du lese her: « Kjærlighetens vilkår del 1 » hvis du er interessert.

Musikken vi spiller i Studio Sokrates finner du i en egen spilleliste i Spotify, unntatt musikken de to siste sendingene, der Anh Vu kvartett spilte med oss, ”live” med publikum i Stavanger. Hvis du bruker Spotify finner du sokratesmusikk her:

Studio Sokrates spilleliste i Spotify

Anh Vu med kvartett spiller i Studio Sokrates fra MaiJazz, 2012

Anh Vu, foto:

Anh Vu, vok., Alexander Hoholm, bass, Robin Methlie, gitar og Arne Sjøen, trommer, musiserer i Studio Sokrates på Stills Bar og Scene, 12. mai 2012

Anh Vu, vok., Alexander Hoholm, bass, Robin Methlie, gitar og Arne Sjøen, trommer.
Foto: Andre Sahlman Hanssen for Studio Sokrates

Kulturstrøm

  • Gikk langt inn i personlig stoff

    – Et uskarpt fotografi fungerte bedre akkurat der, sier Steffen Kverneland om hvordan han illustrerte tegneserieromanen «En frivillig død». Den handler om farens selvmord og tiden før. – Det kom som lyn fra klar himmel, for meg. Han hadde psykiske problemer, gikk på medisiner, men det hjalp ikke, sier Kverneland til litteraturprogrammet Brenner live. Mesterlig utført, mente NRKs litteraturkritiker om boken da den kom ut i høst.

    Utdrag fra tegneserieromanen En frivillig død
  • – Deilige drypp av julestemning

    – Kurt Russell som julenisse er definitivt verdt å sjekke ut, skriver Filmpolitiet i anmeldelsen av «The Christmas Chronicles». – Uten en nissefar som både serverer kule replikker, store sjarmporsjoner, massevis av nisseenergi og noen deilige drypp av julestemning, ville filmen fått et øye mindre på terningen. NRKs kritiker får litt plastsmak av veslevoksne hovedroller og et simpelt «julen må reddes»-manus. Filmen er produsert av Netflix.

    Kurt Russel i The Christmas Chronicles
    Foto: Netflix