– Mine dager som superstjerne er over, sier han.
Listene over Led Zeppelin kan gjøres lange. Utmerkelser, listeplasseringer, publikumsrekorder, album som selges i titalls millioner. Det rekker kanskje med å konstatere at før Zeppelin fantes det rockestjerner, etter dem guder.
Les også:
I en uttalelse fra 1975 beskrev bandets barbrystede sanger Robert Plant seg selv som «a golden god». I dag går 62-åringens blonde lokker mer mot sølvgrått.
– Det er for sent for meg å være en stor stjerne nå, sier Plant – som liker at han nå kan gjøre akkurat det han vil.
Robert Plant liker at han nå kan gjøre akkurat hva han vil.
Foto: Dave Martin / AP– Jeg har det nøyaktig slik som jeg burde ha det på denne tiden av mitt liv, sier musikklegenden som er på et kort Skandinavia-besøk: Onsdag kveld ble fredagens utgave av «Skavlan» innspilt i Stockholm, torsdag sto Plant på scenen i samme by, før han kommer til Sentrum Scene i Oslo lørdag.
Et hjem for stemmen
Tidligere i høst slapp Robert Plant albumet «Band of Joy». Tittelen lånte han fra gruppen der han og trommeslageren John Bonham spilte i før Led Zeppelin steg til himmels.
Skiven er en hyllest til amerikansk musikk, og inneholder coverlåter av Robert Plants personlige favoritter. Utvalget spenner fra tradisjonelle spirituals og country til indiebandet Lows undergrunnshit «Monkey» fra 2005.
Les også:
Sammen med gitarist Buddy Miller har Plant skapt et varmt men dystert mørke, der han får plass til å utforske de mer subtile nyansene i stemmen. Det er musikk som ligger langt fra middelveien.
– Jeg kan hyle, jeg har lett for å gå inn i ulike roller, men jeg er ikke Bruce Springsteen, jeg kan ikke gjøre stadiongreiene lenger. Her har min stemme funnet hjem, dette føles helt riktig for meg nå. Led Zep gjorde aldri mainstreammusikk. Om du tar platene våre og trykker «random» på spilleren, merker du en veldig bredde, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Led Zeppelin - Robert Plant (til venstre) og Jimmy Page under en konsert i Chicago i 1977.
Foto: Jim Summaria / Wikimedia CommonsSier nei til Zeppelin
Led Zeppelin kastet inn håndkleet da trommeslager John Bonham døde i 1980. Siden har bandet kun gjort en eneste gjenforeningskonsert. Det var nok til å starte en føljetong av rykter i britiske medier.
Gitaristen Jimmy Page har antydet at en mer langvarig gjenforening skulle være på gang. Meldinger om lønnstilbud på nisifrede beløp har lekket ut i pressen. Robert Plant har tidvis vært direkte avvisende, tidvis faderlig overbærende.
Les også:
– Jeg hørte en intervju med fyren som fikk sparken fra Pink Floyd, Roger Waters, han som skrev «The Wall». Han sa han viet seg til hagestell, og reiser ut én gang i året og spiller «The Wall». Like bra å bli i hagen, om du spør meg. Snakk om å fastne, sier Robert Plant.
Vanskelige 20. skiven
Robert Plant fikk flere Grammy-priser for sitt samarbeid med Alison Krauss
Foto: Matt Sayles / APHans fribillett – og svaret på det store, evigvarende Zeppelin-spørsmålet – ble samarbeidet med sangeren Alison Krauss. Etter at det tilsynelatende svært så umake paret fikk stor og uventet suksess med «Raising Sand» i 2007, roet til og med de britiske journalistene seg ned.
Albumet ble kåret til årets beste i USA under Grammy-utdelingen i 2009, der det vant fem priser. Og med et tjuetall album i ryggsekken befant Robert Plant seg i en situasjon der han var forventet å skrive «den vanskelige andreplaten». Det gikk ikke.
Les også:
– Alison og jeg er svært nære venner, men da vi skulle begynne å jobbe med den andre platen så det stopp. Hun snakket om å skrive nytt, men jeg var ikke der. Jeg ville hitte modne låter med tyngde i tekstene, slike jeg ikke kan skrive selv, sier Plant.
Spalte atomet
Hele ideen bak «Band of Joy» dukket opp fordi han kjente seg som en fribryter, erklærer han:
– Det fantes ikke noe vettugt å gjøre, annet enn å ta tak i trådene fra all musikk som jeg liker for å forsøke å flette dem sammen til en slags Plant-kjærlighet. Når han får spørsmålet om hvorfor han fortsetter å lage musikk, lyder svaret slik:
– Jeg kan sitte hjemme og titte på mine gullplater, gå en tur med hunden eller fortelle til alle om hvordan det var å ha sex med groupies. Men det føles viktigere å prøve å spalte atomet et par ganger til.