– Basert på det jeg ser, tror jeg dette er ulovlig.
Det sier Vebjørn Søndersrød, partner i advokatfirmaet Føyen og spesialist på personvern og markedsføringsrett.
Meta har nå begynt å rulle ut reklamefri Facebook til enkelte brukere.
Der gir Facebook brukerne nå valget mellom å betale 110 kroner i måneden eller bruke deres data til å vise dem reklame. På mobil koster det 149 kroner.
Endringene henger sammen med en rettsavgjørelse fra EU-domstolen som i sommer åpnet for en slik modell.
FORVENTER BRÅK: Vebjørn Søndersrød, advokat og spesialist på personvern.
Foto: Martin Gundersen / NRKMeta er under press fra europeiske tilsynsmyndigheter. I oktober slo Personvernrådet i EU (EDPB) fast at Meta ikke kan bruke persondata til adferdsbasert markedsføring uten et lovlig rettsgrunnlag.
– For at Metas tjenester igjen skal være lovlige i Europa, må de gjøre endringer. De mangler et samtykke, sier Søndersrød.
Utrullingen av «samtykk eller betal»-modellen er Metas foretrukne løsning på dette problemet.
Neppe lovlig løsning
Men Søndersrød tror ikke Metas nye betalingsløsning er lovlig heller.
– Spørsmålet er om betalingsløsningen Meta nå legger opp til, vil regnes som et reelt samtykke. Hvis man får valget om å betale penger for å slippe at Meta samler informasjon om deg, er det da et reelt samtykke? Det er det som blir spørsmålet nå.
– Derfor forventer jeg en ny runde med bråk, legger advokaten til.
ANNONSEFRI: For 149 kroner i måneden (110 om du betaler på nett) kan du få en annonsefri opplevelse på Facebook og Instagram.
Foto: NRKEDPB har allerede vist til at dersom et samtykke fører til «substansielle økonomiske kostnader», vil det ikke regnes som et gyldig samtykke.
Det norske Datatilsynet har også stilt seg skeptiske til en løsning som innebærer å betale seg ut av problemet.
Barn er utsatt
Søndersrød er ikke sikker på om summen på 149 kroner i måneden vil regnes av EDPB som «substansiell kostnad», men utelukker det heller ikke.
Prisen tilsvarer 1788 kroner i året for én bruker.
– Det er jo god grunn til å tro at de minst ressurssterke menneskene berøres mest av denne endringen. En bekymring er at de som er mest ressurssterke kan betale seg ut, mens andre faktisk ikke kan det, sier Søndersrød.
Han påpeker at barn kan være ekstra utsatt.
UTSATT: Barn er en utsatt gruppe fordi de ikke har samme mulighet til å betale seg ut av datainnsamlingen, påpeker Søndersød.
Foto: NTB– De vil kanskje ønske å opprette en konto uten at foreldrene vet det. Barn har jo som kjent mindre penger enn voksne.
NRK har kontaktet Meta for en kommentar. De henviser til sitt blogginnlegg om den nye abonnementsløsningen.
– Muligheten til å kjøpe et abonnement for å ikke få annonser, balanserer kravene fra europeiske tilsynsmyndigheter og gir brukere valgmuligheter, skriver Meta.
De trekker frem at EU-domstolens rettsavgjørelse i sommer åpnet nettopp for modellen de nå lanserer for Instagram og Facebook.
– Undergraver personvernet
Søndersrød får likevel støtte av advokatkollega Ida Thorsrud, som også mener det er tvilsomt at Metas nye modell er lovlig.
– Jeg mener det er en uthuling av personvernrettighetene våre, sier hun.
LOVLIG? Meta mener den nye modellen er i tråd med EU-lovverket.
Foto: Martin Gundersen / NRKThorsrud påpeker at Meta har lagt opp til en modell hvor man ikke betaler for å få et bedre produkt eller flere funksjoner.
– Det du betaler for er å få oppfylt personvernrettighetene dine. Det undergraver helt klart personvernet, sier hun.
Hun stiller spørsmål ved at brukere skal betale for rettigheter de allerede har.
– EU-domstolen har gang på gang vist at når du tolker personvernlovgivningen, skal du tolke det på en måte som faktisk sikrer den enkeltes personvern. Denne modellen gjør absolutt ikke det, sier Thorsrud.
– Kreative
– De er veldig kreative, sier førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka om Metas nylig lanserte løsning.
UTRYGG GRUNN: Malgorzata Agnieszka Cyndecka, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen (UiB), mener Meta står på utrygg juridisk grunn med den nye betalingsløsningen.
Foto: Kim E. Andreassen, Universitetet i BergenCyndecka mener at Meta juridisk står på utrygg grunn når de viser til at EU-domstolen har åpnet for betalingsløsning.
– Det er en uttalelse i en dom som ikke gjelder sakens kjerne. EU-domstolen har i forbifarten slengt på en formulering om samtykke og en passende betaling, sier Cyndecka, som er tilknyttet juridisk fakultet ved UiB.
Tjener trolig mer på å selge data
Søndersrød, som også har uttalt seg om problematikken til nettstedet Kode24, tror ikke Meta egentlig har noen interesse av at folk velger betalingsløsningen.
– Jeg tror Meta tjener langt mer penger på personifisert markedsføring enn disse 149 kronene per bruker i måneden, sier han.
– Hva vil være Facebooks neste steg hvis EU ikke tillater denne betalingsløsning heller?
– De har to valg. Enten kan de gjøre alvor av truslene sine og trekke seg ut av Europa. Eller så må de gjøre endringer som tilfredsstiller EUs krav til hva som er et frivillig samtykke.