Hopp til innhold

Regjeringen vil kutte tidligpensjonen i Operaen

Regjeringen vil kutte tidligpensjonen i Den Norske Opera & Ballett, og vil erstatte den med en omstillingspakke på tre år. – En rasering, svarer Christine Thomassen i Musikernes fellesorganisasjon.

carmen, den norske opera & ballett

Fra Georges Bizets opera «Carmen» på Den Norske Opera & ballett.

Foto: Eirik Berg / Den Norske Opera & Ballett

Dette kom frem på et orienteringsmøte mellom Musikernes fellesorganisasjon, MFO, og Kulturdepartementet i dag.

Ifølge MFO ønsker de å fjerne pensjonsutbetalinger for ballettdansere når de går av fra 41 år, operasolister fra 52 år og koret fra 56 år. Pensjonen skal erstattes med en omstillingspakke på 3 år.

– Jeg er ganske opprørt og sjokkert over Kulturdepartementets arbeidsmetoder. Vi har nå fått en muntlig redegjørelse for hva de tenker om operapensjonslovens fremtid, eller manglende fremtid. Det er bare det vi har å forholde oss til, sier MFO nestleder Christine Thomassen.

Christina Thomassen

Nestleder i MFO, Christine Thomassen, er opprørt over Kulturdepartementets forslag til endring i Operapensjonsloven.

Foto: Åsa Maria Mikkelsen

– Taper mange millioner

Etter tre år med omstilling, skal de tidligere ansatte ved Den Norske Opera & Ballet klare seg selv, ifølge MFO. Regjeringens forslag kommer i et høringsnotat før sommeren. Så skal det ut på høring og gjennom Stortinget. MFO har fått tre uker på seg til å komme med innspill.

Hvor mye taper en ballettdanser på dette, mener du?

– Når man ser på lønn og pensjon i en helhet, i et livslønnsperspektiv, så er et snakk om et tap på mellom 8 og 9 millioner kroner. Her er det ikke bare snakk om kroner, det er og snakk om sikkerhet, mener Thomassen.

Den Norske Opera & Ballet har store utfordringer med utgifter til pensjon. Regnskapet for 2015 viste tap på 67 millioner kroner. I tillegg venter en pensjonskostnader på opptil 73 millioner kroner.

LES OGSÅ: Underskuddet i Operaen øker

Operaen Oslo

Tidligpensjonsordningen den Den Norske Opera & ballett er under press.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– En rasering

Thomassen mener Kulturdepartementet bruker de 130 kunstnerne som er ansatt i Operaen som en spydspiss for hele særaldersproblematikken.

– Hvis det er innafor at dansere og sangere skal måtte gå fra jobben sin før ordinær aldersgrense uten rett til pensjon, så er vel det et prinsipp som skal legges til grunn for alle andre særaldersgrupper, sier Thomassen.

– Vi mener danserne og sangerne i Operaen ikke bør ha mindre rett til pensjon i dag enn når ordningen kom i stand. Alle er enige om at det er begrensninger her som gjør at man ikke kan danse «Svanesjøen» til man er 65 år, og da mener vi at disse gruppene ikke bør få noen uforholdsmessige dårligere løsninger enn alle andre, sier Thomassen.

Er det ikke litt tidlig å bli pensjonist når en er 41 år?

– Dette er svært spesialiserte kunstnere, 70 prosent av dem har bare ungdomsskole. De begynte så tidlig i arbeidslivet, og nå er et snakk om et totalt omstillingsprosjekt midt i livet og være første gangs jobbsøkende når man nærmer seg 50 år. Det er ingen automatisk oppskrift til suksess, mener Thomassen.

– Anstrengt økonomi krever tiltak

– Den økonomiske situasjonen for Den Norske Opera & Ballett er svært anstrengt, noe som i stor grad skyldes de økonomiske belastningene som følge av operapensjonsloven. Det må utvikles bærekraftige pensjonsordninger i Operaen. Dette krever at dagens operapensjonslov avvikles, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H).

Departementet opplyser at de vil sende på høring et forslag om å erstatte dagens operapensjonslov med en ordning som sikrer de kunstneriske utøverne flerårig støtte til omstilling når de når aldersgrensen for pliktig fratreden.

– Detaljene i en slik ny ordning bør i størst mulig grad avtales lokalt mellom partene, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H).

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.