Her er bandets historie, fortalt gjennom Rainbow-diskografien.
RITCHIE BLACKMORE’S RAINBOW (1975)
Rainbow ble dannet midt under Deep Purples Europa-turné våren 1975. Blackmore var frustrert over at hans gamle band ikke ville spille inn låten ”Black Sheep of the Family” (opprinnelig utgitt av gruppen Quatermass i 1970), så under en pause i turneen tok han med seg det amerikanske oppvarmingsbandet Elf i studio i stedet. Vokalisten het Ronnie James Dio. De øvrige tre musikerne – Mickey Lee Soule, Craig Gruber og Gary Driscoll – ble sparket like etter at albumet var innspilt. Kan hende var det fordi bandet ikke klarte å skille seg nok fra Deep Purple. Uansett; mange av låtene her – eksempelvis ”Man on the Silver Mountain” og ”Catch the Rainbow” – er blant det beste Blackmore noensinne har levert.
RAINBOW RISING (1976)
Sammen med Dio begynte Blackmore å sette sammen det han selv følte var tidenes hardrockband. Han begynte med å ansette supertrommisen Cozy Powell, kjent fra Jeff Beck Group. Jimmy Bain (bass) og Tony Carey (keyboards) gjorde gruppen fulltallig, og arbeidet med et nytt album startet i februar 1976. ”Rainbow Rising” ble en klassiker, preget av et massivt lydbilde som ingen hadde hørt maken til. ”Stargazer” var midtpunktet, flankert av turbolåter som ”Tarot Woman,” ”Starstruck” og ”A Light in the Black.” Blackmores hevn over sine gamle kumpaner var fullbyrdet, og Rainbow plasserte seg øverst i hardrockens elite.
ON STAGE (1977)
Dobbel konsert-lp med kort spilletid: Sju låter unnagjort på 60 minutter. Fansen følte seg lurt, men bak den høye prislappen skjulte det seg en rekke enestående opptak. Rainbow-versjonen av ”Mistreated” avslørte to ting; det ene var at David Coverdales tekst stinket, det andre var at Blackmores nye band raget en etasje høyere enn sisteutgaven av Deep Purple. Den ene nye låten – ”Kill The King” – dukket opp igjen på neste studioalbum.
LONG LIVE ROCK’N’ROLL (1978)
Nå er det ikke akkurat rock’n’roll man forbinder Rainbow med – til det er musikkformen for hard og lydbildet for massivt – men tittelkuttet på dette albumet er likevel et høydepunkt innen rock. Det samme er ”Kill The King” og ”Gates of Babylon” – den siste en vellykket kobling av Østens mystisisme og Vestens bulldosergitarer. Blackmores diktatoriske lederstil førte til nye utskiftinger i besetningen: Bob Daisley erstattet Jimmy Bain og David Stone tok plassen til Tony Carey. Før neste innspilling var de ute igjen. Det samme var Dio.
DOWN TO EARTH (1979)
Høsten 1973 forlangte Blackmore at Roger Glover skulle ut av Deep Purple. Seks år senere ble Glover invitert til å bli bassist, produsent og låtskriver for Rainbow. Det ble starten på bandets mest kommersielle og populære periode. Bare trommis Powell var igjen fra forrige besetning: Graham Bonnet ble ny vokalist, mens Don Airey kom inn på keyboards. ”All Night Long” og ”Since You’ve Been Gone” ble store hits, mens ”Eyes of the World” viste at Blackmore ikke ville gi helt slipp på den monumentale stilen han hadde skapt sammen med Dio. Likevel – ”Down to Earth” signaliserte at Rainbow stilte seg åpen for et liv på hit-listene.
DIFFICULT TO CURE (1981)
Den beste av Rainbow-platene uten Ronnie James Dio. Sterkt låtmateriale, med to store hits – ”I Surrender” og ”Can’t Happen Here” – og to av bandets beste innspillinger i form av ”Spotlight Kid” og ”Difficult to Cure” (Beethovens 9. symfoni). Nok en gang presenterte Blackmore en ny besetning, nå med Joe Lynn Turner som vokalist og Bobby Rondinelli som trommeslager.
STRAIGHT BETWEEN THE EYES (1982)
Et nytt album og et nytt skritt nærmere anonymitet. Med dusinvarelåter som ”Stone Cold” og ”Tearin’ Out My Heart” kunne uinnvidde tro at dette var Foreigner eller et annet ordinært hardrockband. Og nok en gang måtte fansen lære seg et nytt navn: David Rosenthal overtok tangentene fra Don Airey.
BENT OUT OF SHAPE (1983)
Allerede før dette albumet kom ut, lå ting til rette for at den mest kjente besetningen av Deep Purple skulle gjenforenes (noe den ble i 1984). Kan hende er det grunnen til at det ligger et snev av likegyldighet over ”Bent Out of Shape.” Gjemt bak alle de middelmådige låtene lå det imidlertid en liten klassiker: Den instrumentale ”Snowman” – et musikkstykke hentet fra en tegnefilm med samme navn. For siste gang kom et nytt medlem med – Chuck Burgi på trommer – og dermed satte Rainbow rekord: Hver eneste studioplate ble laget med forskjellig besetning. Ikke en gang John Mayall’s Bluesbreakers kan skryte av den prestasjonen.
FINYL VINYL (1986)
Fenomenale konsertopptak hentet fra hele karrieren, utgitt etter at Deep Purple hadde gjort comeback og interessen for alt som hadde med Ritchie Blackmore å gjøre nådde nye høyder. Førsteutgaven (på vinyl) hadde et stamtre der alle besetningene av Rainbow ble listet opp.