Nå går altså Radioteatret løs på monstret - med produksjonsstart på første del av stykket siste uken i april. Det vil bli vinter igjen før stykke sendes i radio.
Hvorfor velge dette?
- Fordi vi tror det kan være et meget bra hørespill gjemt inne i denne svære teksten, sier produsent Carl Henrik Grøndahl. Sammen med lyddesigneren Arne Barca har han oversatt språket til moderne norsk, strøket og bearbeidet - ærbødig, men tildels radikalt, hevder han. Regissøren Steinar Berthelsen og komponist Åsmund Feidje er de to andre på laget. Sammen har de fire tidligere laget både "Brand" og "Peer Gynt"
Ibsen skrev ypperlig for radio
- Ibsen skrev disse stykkene som lesedramaer, det vil si at de også kan egne seg meget godt som lyddrama, fortsetter Grøndahl.
- Hva handler "Keiser og galileer" om?
- Om Henrik Ibsen selv. Det vil si at det handler om oss alle. Om vårt opprør mot undertrykkende normer og familie som forkrøpler og ødelegger. Lengselen etter frihet og innsikt. Hovedpersonen Julian river seg løs fra alt som fengsler ham og våger å gå inn i livet. Og knekker på det. Ibsen er ingen idylliker.
Demokratiets dilemma
- Handlingen foregår i Romerriket på 300-tallet. Nokså fjernt?
- Handlingen foregår like mye nå. Hvis du drives av lengsel etter frihet - til å undres, undersøke, stille grunnleggende spørsmål, og så møter det fanatiske, det som stenger og dreper den frie tanke - med andre ord: det demokratiske utsettes for det anti-demokratiske. Hva gjør du da? Gir opp? Blir autoritær for å bekjempe det totalitære? Dette er Julians dilemma - og det er samtidig demokratiets dilemma.
Oppgjør med dogmatisk tro og fanatisme
- Julian søker fortvilet støtte og fellesskap i sin frihetskamp, men møter bare likegyldighet, slapphet, hån. Det er verdt å merke seg at Ibsen utsetter Julian for bestialsk fanatiske kristne, og slik livsfarlig trosvisshet er det ikke vanskelig å kjenne igjen i vår tid.
- "Keiser og galileer" kan også leses som Ibsens oppgjør med den dogmatiske og undertrykkende kristendom. Det bilde han tegner av kristentroen her, er lite pent, for å si det forsiktig. Senere i sitt forfatterskap vender han aldri tilbake til disse temaene - i direkte form, sier Carl Henrik Grøndahl.
Sverre Solberg som Julian
Sverre Solberg har fått den utforende oppgaven i hovedrollen som Julian. Olafr Havrevold gjorde rollen da Radioteatret forrige gang satte opp stykket - i 1956.
Nils Ole Oftebro er mystikeren Maximos, Reidar Sørensen keiser Konstantios, Iren Reppen fyrstinne Helena. I alt 24 skuespillere medvirker i første del. I tillegg til KORK, et kor og Vålerenga klanen kommer antall medvirkende opp i ikke mindre enn 120 stykker!
Premiere i desember.
Forestillingen inngår i Radioteatrets Ibsenserie på CD.