SVANHILD: Heidi Gjermundsen Broch (
«Den frigjøringstrang som går gjennom diktet «På viddene» fikk ikke hele sitt utrykk før i «Kjærlighetens komedie». - Denne bok ga anledning til meget snakk i Norge; man blandet mine personlige forhold inn i diskusjonen, og jeg tapte meget i det alminnelige omdømme. Den eneste, som den gang billiget boken, var min kone», skrev Henrik Ibsen i et brev 28. oktober 1870.
Alt tyder da også på at hovedpersonen Svanhild har Suzannah Ibsen som modell. En kvinne som får en luftig poet ned på jorda og utfordrer hans forestillinger om kjærlighet.
Men først og fremst handler det kanskje om Ibsens hyllest til friheten. Og ikke nødvendigvis den frihet Falk får som jodlende ungkar på slutten av stykket. Henrik Ibsen gir også Svanhild en frihet - selv om hun blir værende med Gullestad. For hvorfor gjør hun et så tilsynelatende absurd valg? Kanskje fordi Falk i det lange løp, ikke kan gi henne den friheten hun først og fremst trenger - kanskje mer enn en emosjonell reise inn i de aller største følelsene og den kortvarige forelskelsen.
Svanhilds frihet
Svanhild er en moderne kvinne. Men hun er også en kvinne av en annen tid. Den gang «Kjærlighetens komedie» ble skrevet, var det ingen selvfølge for unge kvinner å få utdannelse, reise verden rundt eller stille sulten i forhold til verdens mening og innhold. Det er denne friheten Svanhild velger. Gullestad kan gi henne alt dette - og en ting til. Den fulle respekt for den hun er og ønsker å være. Han liker at hun er annerledes, og har ingen ønsker om å forandre henne.
Kanskje er ikke den størte kjærlighet å være noens muse? Kanskje er den større når man får være likeverdig. Og fri.