Peaches er kun åtte år yngre enn Madonna, men med sin elektropønk og sin tøffe kvinnelige seksualitet er hun heltinne for dagens unge stjerner. Hun synger elektropønk-sanger om penetrering av menn og har sitt eget galleri med bilder av skrittet sitt på nettsiden sin. Vulgær? Mulig, men også humørfylt og fengende nok til å bli dansegulvfavoritt.
Hennes heltestatus i undergrunnsmiljøene har fått stjerner som Pink og Britney Spears til å be om et samarbeid. Det endte med nei til Britney og samarbeid på "Oh My God" på den nye Pink-plata.
– Britney ba meg skrive en sang til henne. Det syntes jeg ikke jeg kunne gjøre, for alt jeg skrev til henne vil utvilsomt ha blitt vannet ut, forklarer Peaches til NTB.
– Pink ga meg en sang, og sa "Dette er melodien min og teksten min, vil du være med på den?". Hun er en fan. Jeg skrev tekster slik jeg pleier, og det ble bra. Alt skjedde på 15 minutter. Det var samarbeid, ikke å gi bort noe.
Angriper publikum
På høstens plateutgivelse "Fatherfucker", har Peaches med seg Iggy Pop på en låt. De to fant tonen og Peaches ser likhetstrekkene mellom sin egen og Iggys provoserende sceneopptreden, noe også andre har påpekt.
– Iggy varmet opp for Marilyn Manson en gang, og publikum buet. Det samme skjer meg og scenearbeiderne forteller at Iggy og jeg reagerer på samme måte. Vi tar igjen mot publikum, forteller dem at de er en saueflokk og fortsetter å gi jernet.
Som oppvarmer for Marilyn Manson må Peaches holde ut litt av hvert. På en av konsertene den siste måneden ble hun bombardert med plast-ølglass.
– Hver gang de kastet et, plukket jeg det opp. Til slutt hadde jeg en samling på 20 glass. Og jeg startet å slenge dem tilbake. Jeg hentet en vanntank fra en drikkeautomat som jeg truet med å kaste på dem. "Dere har små halvlitersglass, jeg har denne!". Så slo jeg deres små halvlitersglass tilbake med vanntanken som baseballkølle.
Da hun varmet opp for Manson i Paris, spyttet publikum på henne, forteller Peaches.
– Jeg fant ut hvem som gjorde det, og slo mikrofonen mot hodene deres. Etterpå klagde lydmannen på en rar lyd fra mikrofonen, ler hun.
– Og hva sier Manson til alt dette?
– Han sier "gå og gi dem inn!" Han vil at jeg skal være meg selv, for jeg er futuristisk-grotesk-burlesk. Selv om jeg først og fremst er musiker, er konsertene mine også en slags varietéforestilling. Jeg har ingen sceneeffekter, ingen musikere. Jeg lager en stor forestilling kun med en mikrofon.
Sensureres i USA
Platetittelen "Fatherfucker" gjorde at Peaches nyeste album ble nektet solgt i den amerikanske butikkjeden Wal-Mart. Peaches mener hun klarer seg fint uten.
– Jeg vil ikke selges hos dem. De selger plater, men de sensurerer mye, og jeg synes ikke det er slik man skal presentere kunst.
Hva folk aksepterer og ikke sier en del om samfunnets verdier, påpeker Peaches.
– Folk aksepterer at det er mulig å se porno på TV hver eneste kveld. Du kan alltid se en mann komme på en kvinnes fjes, men når så du en kvinne komme over en manns fjes på slutten av en pornofilm? Det hadde vært virkelig støtende!
Å snu på slike stereotypier er en del av Peaches’ prosjekt. Men i første omgang vil hun ha folk til å digge musikken og til å synge med på tekstene hennes.
– Mange ganger i rock’n’roll og hiphop synger kvinner med på kvinnediskriminerende tekster, fordi de liker musikken. Jeg lager tekster som hyller menn og kvinner. For meg er det flott dersom en heterofil mann synger med på "I don’t hage to make a choice, I like girls and I like boys". For jeg synger alltid med på guttas tekster om jenter.
–Og hva fører dette til?
– Det er et alternativ. Tekstene mine diskriminerer ingen. Enkelte mener jeg er støtende og sjokkerende, selv ser jeg på meg selv som likefram og inkluderende.
Elsker Martine & Mirejam
Med sin elektropønk har Peaches vært inspirator for mange av de siste årenes pønkete elektronikaband. Bølgen har fått merkelappen electro clash.
– Da begrepet dukket opp følte jeg meg ikke som en del av det miljøet. De fleste electro clash-bandene var i New York, mens jeg var i Berlin, understreker Peaches, som begynte med elektronika av praktiske årsaker.
– Å lage alt på samme maskin ga en rød tråd i materialet. Og jo færre andre man må involvere, desto lettere er det for meg å få mitt eget budskap fram. Så det handlet mer om å kunne gjøre det alene enn om elektrolyd.
Peaches var pionér, men også Norge hadde sine electro clash-pionerer før begrepet var lansert. Peaches er stor fan av norske Martine & Mirejam, jentene bak den kjente "Go to the Beat" EP-en fra 2000.
– Jeg elsker dem! kommer det kjapt.
– Jeg har "Go to the Beat", forteller hun, og synger refrenget.
– Mirejam kom på konserten min i Oslo, og sang "Set It Off" med meg. Hun har så bra holdning, en ekte pønkejente, mener Peaches.
Selv er hun kanskje en pønkekvinne? Hun slo gjennom i 33-årsalderen og damen med døpenavn Merrill Nisker er 37 i dag.
– Det er ganske uvanlig i denne bransjen å starte karrieren når man er 33. Jeg har også lyst til å starte et band kalt Cougars (villkattene). Målgruppe for bandet er kvinner over 40 som har barn som er gamle nok til å være alene hjemme, slik at de kan gå ut og feste igjen.