HØR:
Øystein Olaf Sunde ble født på Skarnes i Sør-Odal den 24. januar 1947 med far fra Kongsvinger og mor fra Skarnes. Han begynte på Korsmo skole der han gikk første året. Familien hadde piano hjemme, og Øystein begynte å ta pianoundervisning, men sluttet allerede som sjuåring fordi han ikke fikk spille boogie-woogie som lærerinnen gjorde selv.
Familien flyttet til Lambertseter i Oslo da Øystein var 8 år, og da gikk han på Lambertseter folkeskole. Han begynte i guttemusikken og spilte B-kornett. Som 10-åring ble han overført til Manglerud kombinerte skole og fikk en sløydlærer som inspirerte ham til å lage en mandolaika – en blanding av mandolin og balalaika. Etter hvert brukte han sparepenger pluss noen subsidier til å kjøpe elektrisk gitar. Han etterlignet forbildene The Shadows og etter å ha lært tre grep dannet han og klassekameratene gruppa Hitch-Hikers i 1961. Den første spillejobben var i Bøler kristelige ungdomsklubb. I en amatørkonkurranse på Årås ble gruppa nr. 3.
Øystein begynte på Nordstrand Gymnas og tok artium der i 1966 samtidig som han deltok i russerevyen ”Rødipus” og begynte i viseklubben Dolphins. Her møtte han Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik, Hege Tunaal, Lars Klevstrand og Ole Paus. Da han var 18 år begynte han i visegruppa Hi Five og fikk gitt to platesingler med dem i 1967, ”Nånstans grönt” og ”Körsbär utan kärnor”. Samme år som opptrådte de i Roald Øyens TV-program ”På rundreise” fra Mo i Rana. Etter artium avtjente han verneplikten i Luftforsvaret på Kolsås etter å ha tatt rekruttskolen på Gardermoen. Men sommeren 1968 utsatte han resten av militærtjenesten og begynte på Schous Tekniske Institutt med det formål å bli sivilingeniør.
I februar samme år dannet han bluegrass-bandet Christiania Fusel & Blaagress, blant annet sammen med visesangeren Kari Svendsen. Øystein skrev alle tekstene og arrangementene. Også nå ble det plateutgivelse med singelen ”Det kjem nok betre tider” og TV-opptreden i programmet ”Pop corn”. Før blågress-gruppa fikk gitt ut sin LP, debuterte Øystein solo med ”1001 fnatt” i september 1970, etter at singelen ”Jaktprat” allerede hadde solgt over 10.000 eksemplarer. Året etter kom solo-LPen ”Det året det var så bratt”. I 1972 kom blågress-gruppas egen LP ”Som varmt hvetebrød i tørt gress” ut og kuttet ”Fanitullen” ble ikke bare deres varemerke, men også kjenningsmelodi for radioprogrammet ”Norsktoppen” som startet det året.
På 70-tallet kom platene på rekke og rad, men ikke med så store salgssuksesser. Øystein spilte i stedet revyer sammen med blant andre Ivar Medaas, Dizzie Tunes, Ole Paus og Mari Bjørgan, samtidig som han produserte plater for Lillebjørn Nilsen, Folque og Ivar Medaas. Han var også stemmen til Skalden i Walt Disneys tegnefilm om Robin Hood. I 1975 giftet han seg med 5 år yngre Gudrun Grydeland og flyttet året etter tilbake til Skarnes. I 1979 kom en ny platesuksess med albumet ”Hærtata Hørt”, der han kombinerer humor med teknisk dyktighet som bare Øystein Sunde kan, i blant annet ”Byens Hi-Fi-asyl”. På åttitallet ble det 6 soloalbumutgivelser, kronet med to Spellemannspriser for 1989. Revysamarbeidet ble utvidet til å omfatte Inger Lise Rypdal, 3 Busserulls, Harald Heide-Steen jr., Jon Skolmen, Hege Schøyen, Vazelina Bilopphøggers og amerikanske The Silver King Band.
I 1988 dannet han ”Gitarkameratene” sammen med Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen og Halvdan Sivertsen, og deres album med samme navn kom ut i 1989. I løpet av tre runder med plater og turnéer fram til 1994 ble det en dundrende suksess, blant annet med to Spellemannspriser for 1990 og invitasjon for å spille i kronprins Haakons 18-årsdag i 1991.
I 1992 dannet han sitt eget plateselskap ”Spinner Records” der han ga ut Hellbillies’ debutplate. I 1994 ble Øystein Sunde ”Årets Spellemann” på nytt for albumet ”Du må’kke komme her og komme her”. I 1999 kom albumet ”Nå er begeret nådd” , blant annet med ”Snøfreser’n” og i 2005 kom albumet ”Sånn er’e bare” der han minnes sin avdøde far i ”Ute var det sol”. I 2006 kom 52 av hans aller beste sanger ut i et dobbelt samlealbum – ”Sundes verden”, og i 2008 ga han ut sitt foreløpig siste album ”Meget i sløyd”, med historien om hunden i ”Det står skrevet i grøfta”.
Han har gitt ut 5 bøker med tekster og noter og fått en rekke priser og utmerkelser, blant annet Gammlengprisen i 1983, Språklig samlings litteraturpris i 1995, Tekstforfatterfondets ærespris i 1998, Leonardstatuetten fra Norsk revyforfatterforening samme år, Alf Prøysens Ærespris i 2000, Edvard-prisen for tekst til musikk samme år og Leif Justers Ærespris i 2007.
Øystein Sunde bor på Skarnes i Sør-Odal i Hedmark sammen med kona Gudrun, og med henne har han datteren Turid på 27 og sønnen Torbjørn på 26 år.
Stjerneklart med Øystein Sunde, NRK P1, mandag 18. januar kl 22.05
