Agnes trollbinder trollbyen

Når Oslo nye teater setter opp romanen Trollbyen som teater, er det et ambisiøst prosjekt med mange skuespillere og over femti skift. Men de får det til.

Agnes Kittelsen, Axel Aubert og Adil Khan i Trollbyen

Agnes Kittelsen, Axel Aubert og Adil Khan i Trollbyen.

Foto: Marit Anna Evanger / Oslo Nye Teater

Karsten Alnæs’ roman Trollbyen ble gitt ut i 1992 og fikk både Bragepris og Bokhandlerpris. Det er en omfangsrik roman med mange bihistorier, skildringer og et rikt person- og stedsgaller – alt hentet fra Kristiania i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Kristiania var en by i brytning mellom det gamle og det nye, og mange søkte lykken her. Når Oslo Nye Teater tar mål av seg til å spille ut byens historier på teaterscenen, er dette et spennende sted å begynne.

Arbeidende skuespillere

Når en omfattende roman skal bli scenekunst, sier det seg selv at handlingen blir fortettet. Mye skal med, og enda mer må velges bort. Den sceniske Trollbyen er skrelt, men viser mange ulike lag av Kristiania, fra fineste Frogner til taterne i de underjordiske gruvene. Publikum tas med til havna og kloakken, til travle gater og Karl Johan.

Trollbyen

Agnes Kittelsen som tjenestepike på Frogner.

Foto: Marit Anna Evanger / Oslo Nye Teater

Over 50 sceneskift glir allikevel nærmest smertefritt, mye takket være Åse Hegrenes’ smarte scenografi med trappekonstruksjoner og husfasader som kan brukes fra alle kanter. Dessuten kommer teaterets heve- og senkescene godt med. Skuespillerne flytter kulissene og gjør store deler av jobben selv, i tillegg til å ha mange roller – Bartek Kaminiski har hele fire roller pluss et par småroller i tillegg. Det er et imponerende løp, særlig når noen av skiftene går ekstremt raskt. Her er det gjort en god jobb på regi- og koreografisiden.

Trollbinderi

Historien er grei nok, selv om den taper seg i andre akt. Sørlandsjenta Anna (Agnes Kittelsen) reiser inn til Kristiania for å finne broren, som er savnet. Hun blir tjenestejente på Frogner under de beskyttende vingene til tanten Ingeborg (Helle Haugen), og møter mange mennesker i sin jakt på broren. Anna trollbinder trollbyen, de unge mennene hun møter faller alle for henne, og hun har beilere på omtrent hvert hjørne. Anna gjør sine valg på godt og vondt, og til tross for et uønsket svangerskap og drepte beilere seirer kjærligheten til slutt.

Ivar Nørve, Axel Aubert, Agnes Kittelsen i Trollbyen.
Foto: Marit Anna Evanger / Oslo Nye Teater

Ikke kimse

Agnes Kittelsen i hovedrollen viser at man ikke skal kimse av et gudsord fra landet. Hun bærer forestillingen, og rollefiguren hun spiller frem er bedre enn historien i dette stykket. Anna går gjennom ild og vann, vestkant og østkant, oververden og underverden med ro, hun blir en påle i det som kunne vært et kaotisk stykke. Karakteren har troverdighet og styrke. Historien bindes sammen av Pinten (Per Christian Ellefsen), avisselgeren, og han sikrer at mange av overgangene glir lett.


Historisk

Trollbyen er først og fremst en teaterforestilling som sier noe om Kristiania for 100 år siden. Den historiske researchen er grundig, kostymene og rekvisittene tidsriktige. Det er spennende å oppdage byens over- og underverdener – mye av det historisk korrekt. Men stykket sier lite om hvordan det er å være innflytter til byen i vår egen tid. Det blir mer en oppvisning eller dokumentasjon over byen som var. Det er også meningen, og teateret har sagt mye om innflytting til landet i vår egen tid gjennom barnestykket Kurt koker hodet, som ble vist tidligere i år.

Trollbyen
Foto: Marit Anna Evanger / Oslo Nye Teater

Kostymedrama

Samtidig minner innpakningen mye om et kostymedrama, og egentlig kunne handlingen vært hentet fra hvilken som helst europeisk storby, eller fra andre store norske byer. Overalt finner man de ulike samfunnslagene, skjebnene vil være de samme. Historien er unik for Oslo – og samtidig ikke. Det er ikke fortellingen som imponerer på Oslo Nye Teater, det er det innpakningen og gjennomføringen som gjør. Ikke minst de hardt arbeidende skuespillerne.

Oslo Nye Teater
Trollbyen
Dramatisert av Arthur Johansen etter en roman av Karsten Alnæs

Regi: Cathrine Telle
Scenografi og kostymer: Åse Hegrenes
Medvirkende: Agnes Kittelsen, Per Christian Ellefsen, Ola G. Furuseth, Helle Haugen, Bartek Kaminski, Sidsel Ryen m.fl