Ønsker opp mot 120 meter høye bygg i Oslo

– Høyhus kan være bærekraftig, grønt og bra for bylandskapet.

Det sier arkitekt og leder for høyhus prosjekter hos det anerkjente arkitektfirma Henning Larsen, Julian Chen.

Han er invitert til Oslo for å fortelle om hvorfor hovedstaden trenger høyhus under det tre dager lange seminaret Oslo Urban Week. Seminaret er et verksted for bedre byutvikling, og fungerer som en slags møteplass for de som er engasjert i utvikling av fremtidens byer og lokalsamfunn.

I Oslo er maksgrensen på hvor høyt et bygg kan være 42 meter. I praksis avhenger grensen av hvor man ønsker å bygge. På for eksempel Skøyen, Ensjø, Nydalen, Oslo S og Bjørvika er det lov å bygge høyere.

Nå revideres strategien for høyhus. Det vil komme 16 konkrete forslag til steder der det kan bygges høyt. Samtidig skal grensen på 42 meter revurderes.

Under Oslo Urban Week skal det debatteres om Oslo er klar for å bli en vertikal by. I panelet sitter blant andre Chen.

– Med innovativ design kan høyhus tilpasses norsk kultur og byutvikling. I tillegg gir det god arealutnyttelse ved sentrale knutepunkt, noe som fører til at det er mer klimavennlig, mener Chen.

Arkitekten kommer med et tydelig budskap: Oslo er klar for å bli en høyhus-by.

I Oslo er den generelle grensen for hvor høyt man kan bygge på 42 meter. Det tilsvarer rundt 12–13 etasjer. Chen ønsker seg opp mot en tredobling.

– Det er ikke snakk om vanvittig høye bygninger. Vi snakker om en høyde på mellom 50–120 meter.

– De rikes måte å markere seg på

Chens budskap, om at Oslo må bygge opp mot 120 meter høye hus, får flere sentrale aktører i det norske arkitektmiljøet til å reagere, deriblant Erik Collett.

Collett mener det er helt unødvendig med høyhus i hovedstaden.

– De som står bak bestillingen av de høye byggene ønsker seg så mange kvadratmeter som mulig. Så de blir store klumpete mastodonter, ikke slanke høyhus, sier arkitekten.

Collett mener det også handler om et ønske om å vise makt.

– Det er de rikes måte å markere seg på, og vise seg frem. Det har blitt et maktsymbol her også. Utbyggere syntes det er flott og spennende å være høyest. Dette maktsymbolet slipper ikke taket og gjelder fortsatt i dag.

Collett slår like gjerne et slag for å legge ned et forbud for høyhus i hele Norden.

Kan avlaste press på andre områder

I etterkrigstiden symboliserte høye bygninger middelklassen. De ble bygget for at familier skulle ha et sted å bo. I moderne tid har det for mange gått over til å bli et symbol på rikdom og luksus.

– Hvordan vet vi at dette ikke blir faktumet i Oslo?

– Vi er klar over at dette er et problem mange steder i verden. Vi ønsker så klart å unngå det. I dag kan byggingen gjøres annerledes. Det kan være bærekraftig, grønt og en del av bylandskapet. Den høye bygningen trenger ikke lengre være et privat område kun for enkeltpersoner eller bedrifter, sier Chen og legger til:

– Hvis vi får bygget høye nok bygninger, får vi avlastet presset på flere områder i Oslo. Målet er ikke å bygge høyt bare for å få det høyest mulig.

Får støtte fra tidligere byplansjef

Ellen de Vibe var byplansjef i Oslo by- og planleggingsetat fra 1998–2019. De Vibe er enig i at høyhus kan være nyttig for Oslo, men:

– Høyder på asiatiske nivåer egner seg ikke til en liten by som Oslo, men høyder fra 12 etasjer til 20 kan nok passe en del steder.

Det er ting man må ta hensyn til i slike byggeprosesser, mener de Vibe.

– I forhold til omgivelsene, så er særlig sol og skygge viktig. Høye hus kaster lange skygger, men de beveger seg fort bort. Lave og tykke hus lager ikke like lange skygger, men de varer lenger for de nære omgivelsene. I tillegg skaper høye bygninger vindslag ned mot gatene, så designet må være bra for å begrense det.