Once

Hovedpersonen er ikke god. Mimikken er tilgjort og preget av kameras tilstedeværelse. Det er tilsvarende svakheter ved et par biroller også.

Slikt kan ødelegge en film. Men ”Once”er sterk og varm likevel. Romantikken overvinner alt. Den er usentimental. Følelsene er sterke, vi ser dem best i den fantastiske kvinnen i forholdet, som aldri blir noe forhold. Hun er et ekte menneske. Marketa Irglovà

Marketa Irglovà er tsjekkisk. Hun er 20 år og bodde fortsatt i Tsjekkia da filmen ble laget og lansert og litt til, men nå er hun i Irland. Rollefiguren hennes bor i Irland. Hun er småbarnsmor i Dublin i en bygård fylt med innvandrere. Det er bare et TV-apparat i bygget, så samrøren blir spesiell. Beboerne lærer engelsk fra amerikanske såpeserier.

Roser og støvsugere

Rollene er navnløse. Han er støvsugerreparatør hos sin far en del av dagen og gatesanger med fast fortausplass før og etter. Hun selger roser på gata. Dessuten tilbringer hun en time daglig i en musikkforretning hvor hun får lov til å spille på de vakreste flyglene. En kveld de streifer hverandre på byen, synes hun at han synger vakrere og mer personlig enn ellers. Så hun slenger ti pence i gitarkassa… Neste dag synger de sammen i flygelavdelingen.

Ellers dreier filmen seg om musikktalentet som blir inspirert, satser og får i gang en karriere…. Det er banalt og klisjerikt, men det denne versjonen av den typiske historien, virker ikke klissete. Det er noe realt i lavbudsjett-filmatiseringen.

Mye ved musikken

Lyden er også billig og enkelt produsert. Men det er mye ved musikken. En av sangene er besettende. Skuespillerne har skrevet både tekst og toner selv..

Glen Hansard og Marketa Irglovà. Altså… det er deres eget stoff hele veien. Det kjenner vi, synes vi. De kjente noe de også mens de laget filmen. Nå er de kjærester i virkeligheten. Regissøren heter John Carney. Han har en fortid som rockemusiker og bandleder. Vi synes vi kan se det også på filmen.