Olympisk kremasjon

Peregrinus Proteus var kyniker.
Med velutviklet sans for å sole seg i massenes beundring.
Han ga alt han eide til de fattige, fant fram vandrestaven og et par gode sandaler og slo seg sammen med et følge av kristne vandringsmenn.
Men han må ha provosert de kristne vennene sine for de heiv han ut av gruppa.
Da fikk han en genial idé

Bål (Wikipedia)
Foto: Wikipedia

Peregrinus den reisende

Peregrinus Proteus er et romersk navn og betyr «den reisende» Og han hadde reist mye, i Palestina konverterte han til kristendommen, men vel hjemme i fødebyen sin fikk han det for seg at han ville slutte seg til kynikerne og dro til Aleksandria for å lære mer om sin nye filosofi. Lukian fra Samosata forteller:

  • «Peregrinus mente han levde et vidunderlig liv. Nå ville han toppe det hele med et strøk av gull over en gylden tilværelse. For en som hadde levd som Herakles (sønnen til Zevs) måtte også forlate livet som Herakles – og bli til eter og gass. Han ville vise sine beundrere at døden ikke var noe å frykte.»

Olympiaden i år 165

Avslutningsfesten på Olympiaden i Delfi i år 165 ble spektakulær. Noen kilometer øst for Delfi tente man et stort likbål. Vår mann i Studio Sokrates, Lukian var der og så på. Foran en forbløffet folkemengde lot Peregrinus seg kremere levende.

Lukian var oppgitt. Dette var toppen av hykling –ingen over, ingen ved siden av Peregrinus i Olympisk hykling:

  • «Peregrinus ble kristen for å bli velhavende, han lot seg fengsle så han kunne skryte av å være beryktet, han ga bort alt han eide så han kunne få et navn i hjembyen sin, studerte kynikerne så han lærte kunsten å være slibrig og obskøn, talte ille om romerne for å bli navngjeten og lot seg levende kremere for å bli beryktet!»


Musikken


Knut Borge har hentet fram en sjelden godbit der artisten vår, Georgie Auld medvirker. I mars 1941 hadde Benny Goodman bestilt platestudio og skulle spille inn noen sanger – men så kom han for seint til opptakene. Og der satt Georgie Auld, Charlie Christian og flere andre bigshots og trilla tommeltotter.

Til Charlie Christian begynte å spille noen riff på gitaren. Pianisten fulgte opp, så trommer, trompet, tenorsax og til slutt swingte hele platestudio så malinga drysset fra taket. Velsignet den lydteknikeren som tok opp eventyret. «Waiting for Benny» presenteres av Borge i dag – og så – i 1945 – i en annen Benny Goodmansession: «Air Mail Special»

Interesserte kan høre musikken i Spotify, her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify