Daniel B fra bylarm 2003. Foto: Arne Kristian Gansmo.
daniel b – daniel b
Per Ole:
- Egenprodusert CD fra bergensk låtskriver. Mange gode låter, noen mer uinteressante, mens produksjonen er litt opp og ned. Inspirasjonskildene til daniel b er 60-tallets psychedelica, Beach Boys og The Beatles, og det høres noen steder litt for godt. En av låtene er også så lik T Rex i starten at det blir litt i overkant. Men alt i alt er flertallet av låtene ok, og noen av dem, som den rolige Love Would Be A Bore og Afraid To Call er riktig gode. (Karakter 5)
Tone:
- daniel b har noe som er litt vanskelig å sette fingeren på. Dette er hans først plate og han skrevet og produsert alle sangene selv. Etter første gjennomhøring tenker jeg; skulle ønske det var bedre produsert! Sangene fortjener foredling for å få frem egenarten. Sånn som albumet er nå så virker det som om det er noe hemmelig over det - eller er det grums? Det er ikke alle artister forunt å ha noe, og dette noe bør finne veien ut og opp. Hjelp ham de som kan. (Karakter 4)
Muzzlewhite på scenen. Foto: Promo.
Muzzelwhite – Our Caravan
Per Ole:
- Her er enda et nytt norsk band med sekken full av flott tristesse og melankoli. Tekstene kretser rundt en oppvekst i campingvogn med tvilsomme foreldre og mye elendighet. Men låtene har en neddempet storhet som gjør at de triste tekstene ”ikke gjør noe”. Siste låt heter typisk nok Sad All The Time, selv om refrenget går sånn: You can’t be sad all the time, og dette er platas eneste tekslige lyspunkt som peker mot en bedre fremtid på Treasure Island in the middle of the sea. Selv blir jeg glad av å høre godt og gjennomført håndtverk, både på låtskriving og fremføring. Det er vanskelig å si hvilken låt som er best. CD-en har en helhet som gjør at den godt kan lyttes på i sammenheng, men jeg holder en liten ekstra knapp på How You Say Good Night. (Karakter 7).
Tone:
- Melankolsk køntrimusikk strømmer ut av Norges små og store øvingslokaler. Muzzlewhite har flyttet ut i campingvogna for å få skikkelig dreis på det. Er man på campingtur, kan man trygt sette på Our Caravan uten å få stemningen ødelagt. Et par ting trekker litt ned: smådårlig engelsk uttale og drivkraften i låtene er litt treg. Det går liksom ikke fremover, men står nesten på stedet hvil. Jeg får litt lyst til å sparke hesten. (Karakter 6).
Den nye plata til Fleetwood Mac kommer 15. april.
Fleetwood Mac –Peacekeeper (Singel)
Per Ole:
- Fleetwood Mac er et interessant band. Avhengig av alder, vil mange huske den britiske bluesutgaven fra slutten av 60-tallet med Peter Green og Jeremy Spencer i front. Andre vil huske den multimillionselgende amerikanske utgaven fra 70-tallet med Steve Nicks og Lindsey Buckingham. Det eneste disse to utgavene har felles, er bassist John McVie og trommis Mick Fleetwood. Nå er de ute med ny singel etter lang tids dvale, og Peacekeeper føyer seg godt inn i en videreføring av 70-talls-utgaven og har en høy hitfaktor med et besnærende catchy refreng. (Karakter 7)
Tone:
- Jeg ventet meg Stevie Nicks i full blomst på den første singelen. I Peacekeeper er det Lindsey Buckingham som fører vokalen i en slentrende melodi. Den er ikke så umiddelbar som mange av de andre Fleetwood Mac låtene vi har hørt før. Peacekeeper er en typisk vokselåt som man plutselig kan ta seg i å nynne på. (Karakter 7)
Platearbeiderne hører du hver tirsdag i programmet Kveldsåpent på NRK P1 (19 - 22).