Jeg var aldri helt overbevist av hennes gamle band Amparanoia. Energi og noen gode låter til side, syntes jeg alltid Amparo Sanchez affekterte stemme aldri helt passet i den spanske mestisosjangerens pønkete uttrykk. Men dette, mine damer og herrer, er noe helt annet.
Fra Tucson til Havana
Amparo Sanchez har vært i Tucson, Arizona, og tilbragt tid sammen med Joey Burns og John Convertino fra americanaheltene Calexico. Deretter forflyttet hele gjengen seg til det legendariske Egrem-studioet i Havana, Cuba. Resultatet, cd-en ”Tucson-Habana”, en utforsking av den spanske arven vest av havet, fra den meksikanske lyden av de amerikanske ørkenområdene i sørstatene, til bolerotradisjonen på Cuba. Sistnevnte er ikke bare representert ved de faste studiomusikerne i studioet hvor Buena Vista Social Club ble spilt inn, men også med selveste Grand Old Dame som gjest på låta ”La Parrandita de Las Santas” – Omara Portuondo.
Fra mor til datter
Det er som om en fornøyd Omara Portuondo gir fakkelen videre til Amparo Sanchez. Amparo har ikke samme stemmeprakten som Omara en gang hadde, men hun har den samme, litt daterte, sentimentaliteten som preget boleromusikken på Cuba på 1950-tallet. Hun har heller ikke redd for å legge hjertet sitt ut på et brett og si: "Her er det! Slik er jeg!" Og Joey Burns store orkestergitar smyger seg rundt stemmen hennes og lager det prefekte akkompagnement.
Fra Amparo med kjærlighet
Denne cd-en kom som en overraskelse. Amparo Sanchez ble for få år siden nevnt i samme åndedrag som Manu Chao og Ojos de Brujo. Uredde, energiske og – vil sikkert mange hevde – politisk korrekte. Her gir hun oss av sitt eget sjelsliv. Politikken er der, men den er personlig, som en holdning mer enn som saker. Og kjærligheten, den vanskelige kjærligheten, er det sentrale temaet. Og det berører. Det er derfor dette er en nydelig plate.
Amparo Sanchez: "Tucson-Habana"
Wrasse Records WRASS 257
