Hopp til innhold

Verdenskjent gatekunstfestival legges ned

Den verdenskjente gatekunstfestivalen som arrangeres i Stavanger hvert år legges ned etter å ha mistet støtte fra Kulturrådet. – Det er et tap for kulturen, sier gatekunstner AFK.

Nuart-festival

Veggmaleri i Stavanger fra gatekunstgruppen 1UP fra Berlin.

Foto: Brian Tallman

Nuart-festivalen er en av verdens eldste gatekunstfestivaler.

Artister og kunstnere fra hele verden reiser til Stavanger hvert år for å sette igjen sine spor på veggene til byen, noe som har ført til at festivalen har blitt en av Europas mest dynamiske gatekunstarrangementer.

Men nå har arrangør Martyn Reed bestemt seg for å legge ned hele festivalen.

– Nuart setter standarden for hvordan etikk best utdøves innad i gatekunstmiljøet globalt. Det er en internasjonal landemerke som tiltrekker seg oppmerksomhet fra hele verden, forteller Reed.

Nå er det slutt.

Martyn Reed

Nuart-sjef Martyn Reed.

Foto: Anett Johansen / NRK

I 2016 kom beskjeden fra Kulturrådet om at Nuart-festivalen ikke lenger ville motta offentlig støtte. Begrunnelsen lå i det kunstneriske: andre søkerne var rett og slett mer kvalifisert.

Støtten ble faset ut og etter 2019 fikk de ikke mer støtte hos Kulturrådet. Selv om de kunne søkt igjen, valgte han å ikke gjøre det. Reed orker rett og slett ikke å jage pengene lenger.

– Vi følte det var meningsløst å søke støtte hos de samme personene som undergravet innsatsen vår. Vi bestemte oss får å legge ned festivalen fremfor å bli patologiske tjenere for byråkrater.

Nuart-festivalen

Et av mange kunstverk fra festivalen.

Foto: Doug Gillan

La gate være gate

Gatekunst oppstod i gatene i New York på 1980-tallet. Lenge ble det sett på som hærverk påført av lokale pøbler. Men med tiden har dette endret seg. Det som før var straffbart, blir nå hedret i kunstmiljøet.

Det som definerer denne kunstformen er nemlig gatene: bildene blir født og dør der.

Gatekunstner AFK oppsummerte det best i krysset mellom Fosswinckelsgate og Hans Holmboe gate i Bergen, kun et steinkast fra Grieghallen: la gate være gate.

Gatekunstverket "Overgripere" av AFK. Ifm. rusreformen.

AFKs bildet "abusers".

Foto: Thomas Thorsen / NRK

I en tid der det var nærmest nulltoleranse ovenfor gatekunst, klarte Nuart-festivalen å skape et samarbeid med Stavanger kommune hvor de gikk inn i dialog med kunstnerne fremfor å dømme dem, forteller Martin Berdahl Amundsen.

– De klarte å få en hel by til å samarbeide med dem og gi dem plass til å utfolde seg og vise frem kunsten til hele Stavanger, Norge og resten av verden.

Han er forlagssjef i Kontur forlag og har vært med å gi ut flere bøker om gatekunst, blant annet Eloquent Vandals, som tar for seg noe av historien til Nuart-festivalen.

– Nuart-festivalen har vært veldig viktig for gatekunstmiljøet i Norge og internasjonalt, forteller Amundsen.

Martin B. Amundsen

Forlagssjef i Kontur forlag Martin Berdahl Amundsen.

Foto: Privat

Det anerkjente kunstmagasine Juxtapoz kåret en gang festivalen til en av de tre viktigste gatekunstfestivalene i verden.

– Så stor betydning har festivalen hatt for miljøet. Det er et veldig stort tap for kulturlivet at festivalen legges ned.

Gatekunstmiljøet er skuffet

Nuart-festival har fungert som en plattform som utfordrer tradisjonell form for kunst, og engasjerer folk til å tenke på hva kunst egentlig er - og hva det kan være.

Gatekunstneren AFK, som er kjent for blant annet sin portrettet av Sylvi Listhaug på korset, og Julian Assange, sier at Nuart-festivalen har spilt en essensiell rolle i gatekunstmiljøet i forhold til å bygge en relasjon mellom kunstnere og samfunnet.

AFK-bilde av Julian Assange

AFK satt opp bildet til støtte for Wikileaks-grunnlegger Julian Assange.

Foto: Øistein Jakobsen

– Festivalen har brutt ned en del barrierer i forhold til aksepten for gatekunst og vist folk hvor positiv effekt denne kunstformen kan ha på samfunnet.

AFK sier at nedleggelsen av festivalen føles som tape av en moralsk mentor som alltid har strevet for å skape betydningsfull kunst i samfunnet.

Ikke høyt nok kunstfaglig nivå

Kulturrådet syntes det er synd at festivalen legges ned, men forteller at avgjørelsen var berettiget ettersom festivalens program og planer ikke holdt et høyt nok kunstfaglig nivå.

– Etter flere år med tilskudd fra arrangørstøtteordningen, ble det kunstfaglige programmet til Nuart vurdert til ikke å være sterkt nok av Kulturrådets fagutvalg for visuell kunst i 2016, skriver Martine Engebretsen Li, kommunikasjonsrådgiver i Kullturådet, i en mail til NRK.

Selv om mange er lei seg for at det er slutten på festivalen, ser AFK lyst på fremtiden.

Nuart-festivalen

SNIK er en artistduo fra Storbritannia og står bak dette veggmaleriet.

Foto: Brian Tallmann

Han forklarer at det ligger i naturen til gatekunst at ting dør ut.

Selv om det er et stort tap for kulturlivet, så er det muligens begynnelsen på noe nytt et annet sted.

– Frøene som Nuarts har plantet har en visuell og ideologiske styrke som er spredt over hele verden, og vil fortsette å gjøre så.

Nuart-festivalen

Gatekunstner Fintan MacGee fra Australia sitt kunstverk fra festivalen.

Foto: Brian Tallmann

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.