På vinteren 1978 var Datsun 160J den aller første bilen jeg testet og skrev om. Jepp, jeg har rundet veterangrensa på 30 år som bilskribler.
Dette var før Datsun skiftet navn til Nissan. Den runde, rare Violet var nylig byttet ut med den ”helt nye” 160J tegnet med linjal. Jeg fôr bort til forhandleren, knabbet et oransje eksemplar (tror jeg), og ga meg på vei ut på snø og is.
En voldsom overgang for en som privat kjørte Citroën 2CV med verstingmotoren på 29 hester, toppfart 110 km/t, 43 sekunder til hundre. Datsunen hadde 81 hester og spant av gårde i alle retninger. Den brukte 17 sekunder på 0-100 km/t og greide 160 km/t.
”Motoren er mer enn stor nok for denne bilen”, slo jeg fast. ”Rask akselerasjon og rikelig kraftoverskudd i alle situasjoner”.
Å kjøre: ”Kjøreegenskapene var jeg skeptisk til. Små japanske biler med konvensjonelle hjuloppheng har jevnt over ikke hatt spesielt godt veigrep, men Datsun 160J overrasker positivt. Den er utstyrt med spiralfjærer og skikkelig støttestag, og stabiliteten er blitt fullt på høyde med europeiske biler av lignende konstruksjon”.
53 000 kroner
Jeg tenkte på Kadett, Escort og slikt. Faktisk gjorde 160J det skarpt i bilsport på den tida. Den vant Safari Rally fire år på rad 1979-1982.
Inn i bilen: ”Betjening og instrumentering er av vanlig japansk standard, det vil si gjennomtenkt og funksjonell. En fin detalj er at innstillingen av varmeapparatet har egen belysning. Den nye karosseriformen med større vinduer har bedret oversikten betydelig.” Det skulle bildesignere anno 2008 tenke over.
Jeg prøvde å presse min 190 centimeter lange skrott inn i baksetet: ”Plassforholdene er 160J’s svake side. I baksetet er det altfor trangt for langbeinte.”
”Komforten er både og. Fjæringen er riktignok fast og kontant (jeg kom fra gyngehesten 2CV), men langt bedre enn på flere japanske konkurrenter. Men setene fikk jeg lite til overs for. De er harde, og gir ikke god nok støtte for lår og rygg.”
”Prisen ligger på 53 000 kroner, og kan synes høy for en så liten bil. Men det må tas med i regnestykket at 160J er meget velutstyrt med blant annet fire dører, farget glass, rikholdig instrumentbord og radio som standardutstyr.”Bare å skru på årets landeplager fra ”Saturday Night Fever”, altså… ”How deep is your love, how deep is your love, I really mean to learn...”
160J ble ikke møtt med den største love’en, og solgte spedt sammenlignet med noen andre på drøyt fire meter. Du finner heller ingen brukte i dag. Dessverre har nesten alle japanske hverdagsbiler gått i døden, de var liksom ikke noe å samle på.
Bakhjulsdrift 1978
- Opel Kadett 2634
- Toyota Corolla 1772
- Ford Escort 1403
- Mazda 818 835
- Datsun 160J 747
