NRK Meny
Normal

Ikke bare Troll

Visste du at verdens første bil kunne vært norsk om bare Paul Henning Irgens hadde fått viljen si?

Troll
Foto: NTB / Scanpix

Paul Henning Irgens

Paul Henning Irgens

Foto: NTB-arkiv / Scanpix

Drømmen var å bygge en motordrosje til en utstilling i 1883, men på grunn av mangel på penger skulle det ta flere år før han fikk bygget sin første bil, og dermed ble det Gottlieb Daimler og Karl Benz som fikk æren for den første bilen.

Mange forsøk

Etter Irgens kom det mange forsøk, hvor en av de beste, og kortlevde ideene stammet fra H.C. Bjerring på Gjøvik Automobilværksted.

Tanken var å bygge en bil spesielt tilpasset norske forhold. Om vinteren var nemlig veiene så smale at man ikke kom frem med vanlige biler, og derfor ble forhjulene byttet ut med ski for bedre fremkommelighet.

Føreren satt bak, over drivhjulene, og motoren var plassert mellom han og passasjerene. Karosseriet var like godt laget i tre. Dessverre kom bedre ploger og ødela alt for den potensielle suksessen.

Troll

Men det mest kjente forsøket på å få i gang norsk bilindustri, så lenge du ikke regner med Reodor Felgens Il Tempo Gigante, er nok Troll fra Lunde i Telemark.

Den blir vel oppfatta av mange som den norskeste av de norske bilene, men i bunn og grunn besto den av svært mye fra utlandet.
Motor og ramme var kjøpt av konkursrammede tyske og franske fabrikker, og det samme gjaldt formene til karosseriet.

Det skulle produseres femten biler, men bare fem ble bygget før det bare til skifteretten. Etter det har Harald Aspheim satt sammen en sjette bil fra restlageret han kjøpte.

Produksjonen

Troll

Her seks lag med glassfibermatter knadd sammen med plasten og etterpå presset sammen med hjelp av trykkluft. Cellofanen fjernes og det tørkes i tre uker.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Troll ble laget som en 2+2 coupè i glassfiber. Grunnen til materialvalget var enkel produksjonsprosess kombinert med lav vekt og ingen rust. Det var heller ikke nødvendig med store og kostbare maskiner til å forme karosseriplater.

Arbeiderne på fabrikken var stort sett vanlige ungdommer fra en liten bygd, uten erfaring fra bilproduksjon, men de lærte fort. Alt arbeidet ble gjort for hånd, og det var dårlig stelt med materialer og maskiner.

Troll-bilen var planlagt å koste omkring 13000 kroner i Norge, den tyske modellen skulle være noe mer luksuriøs skulle og omkring 2000 kroner dyrere. Til sammenligning kostet en folkevogn i 1957 12150 kroner.

Strenge restriksjoner

Troll

Foran ser du opphavsmannen Per Kohl-Larsen.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Bilevetyret kunne lett ha gått mye bedre om det ikke hadde vært for et tungrodd og vanskelig byråkrati.

På 50-tallet var det strenge restriksjoner på kjøp og salg av biler i Norge, og mye av tanken bak Troll-prosjektet var nettopp at man kunne omgå disse begrensingene ved norsk produksjon.

På det meste var det planer om å bygge 2000 biler, og man så for seg eksport. Problemet var bare at man ikke fikk investorer til å gå inn med nok penger så lenge restriksjonene i Norge gjaldt.

Dette skjedde ikke. Staten var redd for at en stor norsk bilproduksjon ville gå utover en gjenkjøpsavtale med øst, og dermed gikk nok et forsøk på norsk bilproduksjon i vasken.

I 1995 gikk det en serie som het 100 år på norske veger, og den er absolutt en god innsprøytning for den autofile.

Se video: 100 år på norske veger - Drømmen om det norske

Selv om det kan virke sånn har ikke norsk bilindustri stått helt stille de siste årene, se video av FYK - en miljøvennlig, norsk sportsbil.