Hopp til innhold

Netflix satser på palestinske historier

Netflix har lansert en rekke palestinske filmer på sin tjeneste. – Altfor lenge har det israelske narrativet dominert, mener leder for Palestinakomiteen i Norge.

The Crossing

The Crossing handler om tre søsken som besøker bestefaren sin på andre siden av muren. Filmen er laget av May Odeh.

Foto: Netflix

Under kategorien «Palestinske historier» viser Netflix historier fra de beste filmskaperne fra den arabiske verden, skriver streaminggiganten i en pressemelding.

Totalt 32 filmer og dokumentarer er publisert for seere verden rundt.

Den palestinske filmskaperen May Odeh samarbeidet med Netflix om å lage denne samlingen.

Hun garanterer at mennesker verden rundt vil elske filmene.

Salt of the Sea

Salt of This Sea er en av flere prisvinnende palestinsk filmer som du nå kan se på Netflix.

Foto: Netflix

– Palestinske historier er autentiske. Siden palestinere ikke lever et vanlig liv, vil til og med den enkleste historien være ekstraordinær. Dette er historier du ikke vil se i resten av verden.

Flere av hennes filmer er en del av denne samlingen.

Israelske filmer og serier har dominert

Israelske filmer og serier har lenge vært populære på Netflix.

En av disse seriene er «Fauda», den politiske thrillerserien som tar utgangspunkt i konflikten mellom Israel og Palestina.

Fauda er et arabisk ord for kaos. Og kaos? Det finner vi alltid i krig og konflikt.

Serien forteller to sider av samme historie, og har fått skryt for å være en balansert fortelling som viste forståelse for både det palestinske og israelske ståsted.

Asbjørn Slettemark

Asbjørn Slettemark syntes det er viktig at Netflix nå satser mer på Palestinske filmer.

Foto: Trettmann

Det ble den hvert fall i begynnelsen, forteller serieanmelder i Aftenposte, Asbjørn Slettemark.

Ifølge kritikere har de senere sesongene ikke gjort dette like godt.

– Serien har utviklet seg til å bli en ren israelsk hevn-serie mot palestinske terrorister. Da kom kritikken mot «Fauda» og Netflix for at serien bare er israelsk propaganda, forteller Slettemark.

Men hvorfor velger Netflix å gjøre dette nå?

Slettemark tror det har vært viktig for Netflix å gi en balanse med bakgrunn i kritikken rundt serier som «Fauda».

Men til syvende og sist handler det om penger, sier Slettemark.

– Netflix skal tjene penger gjennom å servere sitt publikum. En måte å gjøre dette på er å satse tungt på lokalt innhold. De skal finne de beste, mest salgbare historiene fra hver eneste lille krok i verden.

Og hvis dette da både kan gi dem et godt rykte, et godt innhold og flere seere, så gjør de selvfølgelig det.

Et balansert bilde

Line Khateeb

Line Khateeb er leder i Palestinakomiteen i Norge.

Foto: Birte Bødtker / Palestinakomiteen i Norge

Line Khateeb, leder for Palestinakomiteen i Norge, mener «Fauda» og noen andre israelske serier er med på å skape et tynt bilde av arabere og palestinere som folk.

Hun er fornøyd med at Netflix nå også satser på palestinske historier.

– Narrativet av Midtøsten i amerikanske og israelske filmer og serier viser et karikert bilde av arabere og palestinere, mener Khateeb.

Derfor er denne lanseringen en god nyhet – disse filmene er med på å balansere bildet av Midtøsten.

– Det mangler ofte filmer fra den Palestinske- og arabiske verden i mainstream media. Dette påvirker forståelsen vår av kulturen, språket og musikken. Det er kjempeflott at dette nå blir gjort tilgjengelig for et bredt publikum, sier Khateeb.

I en e-post til NRK svarer en talsperson fra Netflix at de er stolte over denne samlingen.

– Vi lanserer denne samlingen fordi vi ønsker at flere mennesker rundt om i verden skal ha tilgang til å oppleve fantastiske historier, og å ha sjansen til å se livet sitt representert på skjermen. Vi er stolte over å bringe arabiske serier og filmer ut i verden, og vise frem eksepsjonelle talenter og filmskapere fra regionen.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.