NRK Meny
Normal

Vakkert og underfundig om sterke hendelser

Leif Enger, amerikaner med norske røtter, fikk voldsom mottagelse da han debuterte med romanen "Peace Like a River" i 2001. Ikke til å undres over; den norske utgaven, "Ned til elva" foreligger nå.

Noen ganger er litteratur enkelt. Ikke slik at litteraturen selv er enkel, men tilnærmingen er det: En begavet forfatter har en historie med menneskelig potensiale å fortelle. Og gjør det; forteller slik historien fortjener.

enger
Foto: forlaget

Norsk-amerikaneren Leif Engers ”Ned til elva” er ei slik bok som gjør det enkelt og fint. Mellom permene, gjemmer seg fortellingen om Reuben Land, 11 år, om familien hans og de utrolige tingene som hender dem. Utrolige, i den grad at Reuben selv ikke nøler med å kalle noen av dem mirakler – særlig når faren Jeremiah slår til i samarbeid med sin gud.

Konflikt

Det er den tungt astmatiske Reuben selv som forteller. De viktigste delene av handlingen er lagt til 1962 og -63. Faren, Reuben og de to søsknene hans, Davey (16) og søsteren Swede (9), bor i den vesle byen Roofing, et sted i Midtvesten. Det er der først Davey, så faren og indirekte hele familien kommer i konflikt med byens to ungdommelige drittsekker, en konflikt som får eskalere i den grad at bror Davey gjør seg til dobbelt drapsmann, og dét i sitt eget soverom. Før rettsaken er ferdig rømmer Davey – vestover mot Badlands og Nord-Dakota. Far Jeremiah tar med seg de to yngre barna og kjører etter. Hva annet kan han gjøre enn å forsøke å finne sønnen sin igjen, være til hjelp?

Bærebjelker

Jeg tror det særlig er tre elementer som gjør denne romanen til det fine stykke litteratur den er. Først og fremst, selve fortellergrepet: Reubens fortelling formidles av en voksen Reuben, men med en stemme som ikke har glemt undringen, naiviteten, uvitenheten og de tøffe leksene en elleveåring må lære. Vi har altså med en forfatter å gjøre som husker barnet i seg selv og makter å behandle så vel fortredeligheter som komikk med like deler alvor og skjeve smil.

Tro på det mulige

Den andre bærebjelken er kjærligheten til menneskenes overlevelsesevne, viljen til å gjøre det beste ut av det og troen på at det er mulig. Dette formidles gjennom Jeremiahs menneskelige styrke og hans kamp med og samarbeid med en gud han tilsynelatende snakker med direkte, men like mye hans møte med god gammeldags kjærlighet av jordisk kaliber. Dernest; via lillesøster Swede, en amerikansk, sprengbelest utgave av Lille My. Swede har hang til Zane Greys westernromaner og helte-epos om outlaws; sånne som Butch Cassidy og John Wesley Harding. Swede, vesle jenta, skriver sitt eget epos underveis. Det tar romanen selv farge av og blir slik en slektning av en heltediktet - med røtter i såvel skillingsviser som middelalderballader.

Natur og makter

Det tredje elementet som bærer mye av ”Ned til elva” er den absolutte nærheten til hardt liv, enkle kår, store landskap, vær, natur og makter som ikke alltid lar seg definere. Jeg er ingen miraklenes mann til daglig, men som Reuben antyder mer enn én gang underveis; det er ikke så lett å tro det er sant, men jeg var der, jeg så det. Vi har gleden av å lese det.

Jeg har ikke lest originalteksten, men jeg hevder lik fullt at oversetter John Erik Frydenlund har lykkes godt i formidlingen av den særegne stemningen i teksten og den ikke-uttalte, men like fullt lune og i-boende humoren i Reubens fortelling.