Opprørsk broderi

Broderi har gått fra å være traust og utrendy, til å bli tidens språk.

Hva er det med sømmen som fascinerer? Hvorfor ønsker stadig flere kunstnere å uttrykke seg gjennom broderi? At kunsthåndverket er inni en blomstringsfase har vært påpekt en rekke ganger.

Utstillingen viser broderiets lavmælte, men også opprørske potensial.

Det er fascinerende hvor fort broderi, strikk, vev og keramikk har gått fra å være betraktet som noe traust og utrendy, til å bli selve tidens språk.

Kanskje handler fascinasjonen for broderiet om at disse uttrykkene bærer i seg et hav av tid; langsomme, konsentrerte timer. Dette tidsaspektet, og det nærværet som materialet bringer inn, er åpenbart noe vi søker i dag, som en motvekt til vår oppjagede, skjermbaserte virkelighet.

Mer enn korsting

Nålens øye

MER ENN KORSSTING: Flore Gardner, Chiasmus, 2013, broderi på funnet foto

At broderiet i dag er så mye mer enn korssting, attersting og hullsøm er en av de tingene man virkelig kan ta innover seg på utstillingen «Nålens øye» som i helgen åpnet på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Utstillingen, som før jul ble vist på KODE i Bergen, favner norske og internasjonale samtidskunstnere som på ulike måter uttrykker seg gjennom, eller referer til broderi.

Rusten himmel

Her finner vi for eksempel den nederlandske kunstneren Regian Cox som har tatt et stykke hverdagsavfall; en gjennomrusten sementblander og skapt den om til en liten himmelhvelving, med bomullstråd har han sydd små stjerner inn i det porøse metallet.

Nålens øye

RUSTEN: Stjernehimmel. fra serien Winnowing Sky Travellers, 2013, Regian Cox

Foto: Dag Fosse

Et annet eksempel er norske Erling Helling Larsen som har brodert klær på poserende nakenmodeller. Med vakre, omsorgsfulle sting kler ham på de sprikende, struttende kvinnene.

Han gir dem stil og verdighet, og skaper med sine fine, eksklusive silketråder en virkningsfull kontrast til den glansede mykpornoestetikken.

Broderte rettsdokumenter

Et oppsiktsvekkende verk i utstillingen er den svenske kunstneren Erik Hellstens installasjon «Lawsuit in progress», der vi ser et skrivebord med masse dokumenter og papirer, Post-it-lapper med håndskrevne notater.

Bak skrivebordet ser vi en film som viser endeløse, majestetiske korridorer, som gir en angstfullt Kafka-aktig følelse av å gå seg vill i maktens endeløse korridorer.

Når vi går nærmere installasjonen ser vi at arkene på bordet ikke er laget av papir, men av bomullsstoff, og at både den trykte og den håndskrevne teksten er sirlige broderier.

Her oppstår det en spenning mellom det intime og nære vi forbinder med broderiet, og det kjølige og mildt fremmedgjørende som assosieres ved slike offentlige rettsdokumenter som inngår her, og de prosessene de refererer til.

Sting av smerte

Utstillingen "Nålens øye" på Kunstindustrimuseet.

Utstillingen favner også arbeider som ikke i sin teknikk er broderi, men som referer til søm mer indirekte. Et eksempel er Eliza Bennets film«A Womans work is never done».

Her ser vi en ung vakker kvinne i et gammeldags interiør som sitter og syr. Litt etter litt ser vi at det er ikke et lite kunstferdig og nyttig stykke håndarbeid hun arbeider med, hun sitter rett og slett og syr i sin egen håndflate, hvert vakre, nøyaktige sting må volde henne stor smerte.

Det viser hvor smertefullt identitet og rolle er uløselig knyttet sammen. Dette at hun syr seg i hånden er også så sterkt fordi vi vet at det finnes en forestilling om at vårt livsløp er tegnet inn nettopp i håndflaten vår. Kanskje kan man forestille seg at hun forsøker å sy inn en alternativ fortelling, stake ut en ny kurs.

Nålens øye

FORGLEMMEGEI: Forget Me Not, 2009,Orly Cogan,

Opprørsk broderi

Akkurat som kvinnesakskvinnene i det forrige århundre broderte sine bannere, med rasende krav om at kvinnens stemme også måtte bli hørt, er det mange historier om broderiet som opprørsform, om dødsdømte fanger som desperat, med eget hår, eller det de måtte finne av materialer har brodert sin egen uskyld inn i sengeklær eller håndklær.

Men broderi forbindes også med den lydige, dydige kvinnen, bøyd over sitt arbeid og lenket til sin rolle i hjemmet. Utstillingen «Nålens øye» viser både skjønnheten og styrken, det lavmælte og det opprørske som preger broderiet.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Stan Lee er død

    Den amerikanske tegneserielskaperen Stan Lee er død, 95 år gammel, melder TMZ. Lee er kjent for sine mange heltefigurer i Marvel-universet, som Spider-Man, Hulk, X-Men, Daredevil og Iron Man. Lee har også hatt en rekke småroller i Marvel-filmer.

    FILE PHOTO: Stan Lee gestures as he poses at the premiere of "Iron Man 3" at El Capitan theatre in Hollywood
    Foto: Mario Anzuoni / Reuters
  • Forfatterforeningen beklager urett

    Etter 2. verdenskrig ble 17 medlemmer av Den norske Forfatterforening urettmessig dømt av den såkalte æresretten. – De 17 opplevde på urettmessig grunnlag å bli dømt for å ha sviktet under krigen. Straffen mot dem var ubegrunnet og basert på til dels uriktige opplysninger og skjønn, sier Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik. Torsdag kommer foreningen med en offentlig beklagelse. (NTB)