På få måneder har chat-roboten ChatGPT gått fra å være et morsomt leketøy til seriøst verktøy.
– Jeg bruker det veldig ofte, nesten hele tiden, hvis jeg skal være ærlig med deg.
Det sier Patryk Benedikt Mydel ved Danielsen videregående skole i Bergen.
Blant et representativt uvalg av unge mellom 15 og 24 år svarer 1 av 5 (18 %), at de bruker ChatGPT til skolearbeid ukentlig.
Det kommer fram av rapporten Medietrender Ung 2023, som legges fram av Kantar media denne uka.
Fritt fram
Fordi det ikke finnes noen nasjonale føringer på bruken av verktøyet i skolen, er det fritt fram for elevene i norske skoler.
Det er problematisk, mener lektor Siv Sørås Valand ved Sandvika videregående skole.
– Jeg er bekymret for at de ikke får nok trening i å utvikle selvstendige skriveferdigheter, hvis de bruker ChatGPT når det ikke er meningen at de skal bruke det, sier hun til NRK.
Hun er leder for Landslaget for norskundervisning, og skrev allerede i november en bekymringsmelding til Stortingspolitikerne.
Men så langt har det ikke kommet noen retningslinjer for hvordan skolen skal ta i bruk, eller bremse bruken av tjenesten.
– Viktig å utvikle god digital dømmekraft
I Kunnskapsdepartementet sier de at det er viktig å legge opp til støttesystemer for lærerne, men også at elevene lærer om- og med kunstig intelligens - slik at de utvikler god digital dømmekraft.
– Vi har stor forståelse for de bekymringene som er knyttet til kunstig intelligens, og vi vet jo ikke hvordan det vil påvirke oss fremover, sier statssekretær Sindre Lysø (Ap) til NRK.
Han sier infrastrukturen blir viktig, slik at lærerne og skolene har kontroll over det elevene leverer inn.
– Svaret er at vi er nødt til å jobbe sammen på tvers av skolen for å finne den beste måten å møte dette på. Det er jeg helt sikker på at vi klarer.
«ChatGPT blir som en hjelpelærer»
– Det er mange i klassen som bruker det, enten som kilde, eller for å svare på oppgaver, sier Henriette Harkestad Alvheim ved Bergen Katedralskole.
I undersøkelsen Kantar media har gjort, fikk de unge spørsmål om hva de bruker ChatGPT til.
Da svarer noen at de får hjelp til å forstå vanskelig språk eller til å finne kilder på tema i skoleoppgaver. Andre svarer at de bruker det til å lage oppsummeringer eller forkortelser av lange tekster.
I undersøkelsen svarer også flere at de bruker ChatGPT til å løse hele oppgaver.
Noen av elevene NRK møter i Bergen sier også at det ikke er aktuelt å ta i bruk verktøyet.
– Jeg føler det blir litt juks, hvis jeg skal la PC'en skrive det for meg.
– Aller mest imponert over lærerne
Førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, Inga Strümke, følger utviklingen tett.
Hun forteller til NRK at mange lærere kontakter henne og forteller at hverken ledelse eller politikere kan fortelle dem hvordan de skal ta i bruk ChatGPT.
– Jeg har veldig mye sympati for lærerne akkurat nå, og det er nok den yrkesgruppa jeg er aller mest imponert over nå om dagen, for de har vært tvunget til å forholde seg til dette, sier hun.
Hun sier at det finnes et potensiale for denne teknologien i skolen, men:
– Noen må ta ansvar.
Ifølge Strümke kan teknologien øke segregeringen i samfunnet.
– Den kan øke forskjellen mellom folk. Derfor må politikere eller utdanningsmyndighet legge nasjonale føringer.
Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet sier til NRK at Utdanningsdirektoratet er i gang med å utarbeide kompetansepakker som lærerne og ansatte i skolen kan ta i bruk.
– Der vil man få inspirasjon og tips til hvordan man kan tilnærme seg kunstig intelligens i klasserommet.