EU snur: Nå kan norske artister ha millionbeløp i vente fra Google og Facebook

EU-parlamentet avgjorde onsdag ettermiddag omkampen om ny opphavsrettslov i Europa.

Det endte med en lovendring som sikrer at musikere, fotografer og forfattere skal få bedre betalt når låtene, bildene og tekstene deres spilles av eller legges ut på nett.

I praksis betyr det at Bjørn Eidsvåg har mer penger i vente neste gang du hører «Skyfri himmel» på for eksempel Facebook eller Youtube.

Kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO, som mottar vederlag for bruk av musikk på vegne av musikerne, kaller avstemningen en «full seier» for musikernes rettigheter:

– Dette betyr at musikere og låtskrivere får inntekter fra plattformer som Facebook som er sammenlignbart med det de får fra Spotify. Det vil bety store endringer i musikkøkonomien, og musikerne vil ha en stor sum i vente, sier Martinsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aftenposten skriver onsdag at en artist som Astrid S ville fått 1,7 millioner kroner dersom hennes ti mest populære musikkvideoer på Youtube, som er sett 43 millioner ganger til sammen, var avspilt på Spotify i stedet.

Ifølge TONO sørger musikk og andre kulturelle uttrykk blant annet for 52 prosent av Facebooks totale inntekter. I fjor omsatte Facebook for nærmere 348 milliarder kroner.

• Les også: Tyveri på sosiale medier: – Det har nok skjedd over tusen ganger

Frykter ytringsfriheten på nett rammes

Lovendringen er imidlertid omstridt. Endringens artikkel 13 slår fast at teknologigigantene selv skal hindre opphavsrettsbrudd på sine plattformer.

Det betyr at Facebook vil få ansvaret for at ingen av sine 2,2 milliarder brukere deler musikk og film ulovlig på det sosiale mediet.

Dette kan selskapene i praksis bli nødt til å gjennomføre ved å filtrere alle innlegg gjennom kunstig intelligens.

Det kan i verste fall føre til innskrenking av din og min mulighet til å uttrykke oss på nett, mener direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, som er en uavhengig interesseorganisasjon for digitalt næringsliv i Norge – blant annet Google og Facebook.

– Dette er en tilnærming som i verste fall kan føre til at nettet stopper opp. Dette kan alvorlig påvirke din og min evne til å utøve ytringsfriheten vår på nett. Forhåndssensur som dette er problematisk i seg selv. Selv om intensjonen ikke er å hindre meningene våre å komme ut, er det sannsynlig at dette er noe som vil skje likevel, sier Waterhouse.

Bransjeorganisasjonen EDiMA, som representerer selskaper som Facebook, Google, Amazon og Apple, har også argumentert for dette overfor EU.

«Bryter ned internetts struktur»

Waterhouse spår at tolkningen av sitatrett, altså lovlig gjengivelse av lyd, tekst og bilde, kan bli et mareritt på tvers av landegrensene.

I frykt for å bli holdt ansvarlige, kan plattformer som Facebook derfor velge å legge listen for rettighetsbrudd alt for lav, sier han.

– Det kan bli et så lavt nivå at selv ting vi har lov til å legge ut, fjernes. Slike problemstillinger vil garantert komme i forlengelse av dette, sier Waterhouse.

I den reviderte lovens artikkel 11 blir det også bestemt at mediehus og aviser skal få betalt dersom det lenkes til nyheter på Facebook, Twitter og lignende tjenester, en såkalt «lenkeskatt».

– Internett er konstruert av folk som lenker til ting på nett. En skattlegging av dette bryter ned internetts struktur, sier Waterhouse.

Brukt 300 millioner på å stoppe lovendring

EUs nå 17 år gamle e-handelsdirektiv har hittil fritatt nettgigantene for slike betalinger, og lagt ansvaret for opphavsrett på forbrukernes skuldre.

En ny opphavsrettslov har vært omstridt både innad og utad i EU. Dette er andre gangen lovverket stemmes over i parlamentet, etter at flere hundre forslag og innvendinger kom inn da parlamentet først avslo lovendringene i juli.

Internettgigantene har i lang tid forsøkt å stanse en lovendring.

Google brukte ifølge den britiske bransjeorganisasjonen UK Music rundt 31 millioner euro, rundt 300 millioner kroner, på å lobbyere mot forslaget før første avstemningsrunde i juli.

Om de har brukt mer i forkant av dagens returoppgjør, er ikke kjent.

Ny lov vedtas om et år

Det nye lovverket skal etter avstemningen i Parlamentet videre til forhandlinger mellom EU-rådet, – kommisjonen og -parlamentet.

Det endelige direktivet er ventet om rundt ett år.