Vi kan med god grunn fortsette å vitse om den driftige sunnmøringen. Det mener i alle fall historiker Arnljot Løseth. Han har skrevet bok hvor han prøver å forklare myten bak sunnmøringen.
Løseth mener det finnes ei tydelig historisk forklaring på myten om deg gjerrige, måteholdende og oppfinnsomme sunnmøringen.
Møbelkongen Jens Petter Ekornes er sunnmøring. Illustrasjonsfoto: Kjell Herskedal, Scanpix
- Sunnmøre ble et av foregangsområdene innen fiskeri fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Men det har også noe med industri å gjøre.
Fattige bønder hadde liten eller ingen geografiske forutsetninger til å starte med for eksempel møbelproduksjon. Allikevel fikk de industrien til å blomstre, tross mangel på råvarer.
- De importerte råvarene, og møblene ble populære fordi de var billige. De kunne klare seg med liten lønn, fordi de hadde gårdsbruk som hovedinntekt. Det var et samarbeid mellom arbeid og kapital, forteller Løseth.
Sameie
Sunnmøringene gikk gjerne sammen om å kjøpe båter for å drive fiske.
- Denne sameietradisjonen fortsatte en med på 1900-tallet, også når driften ble større og båtene ble motoriserte. Det var helt vanlig at fiskerbøndene eide båtene sammen, sier Løseth.
Etter hvert fikk sunnmøringene også andre spesialiteter enn fiske. Noen rodde langs kysten og bygde fyr. Andre startet med sølvrev-oppdrett.
- Da sølvreven kom til Norge etter første verdenskrig ble Sunnmøre et foregangsområde. Ved utgangen av 1920-årene var halvparten av landets revefarmer på Sunnmøre. Også her gikk bøndene sammen om driften.
Prinsippet med å slå seg sammen om en oppgave virket også godt når det gjaldt møbelindustri.
Fisk er penger, også på Sunnmøre. Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX
- Bedriftseierne hadde gjerne samme sosiale opphav som arbeiderne, og i startfasene var det vanlig at arbeiderne eide aksjer i bedriftene, og etter hvert kunne også arbeiderne starte egne bedrifter.
Men hvorfor sunnmøringene?
- Dette skjedde til en viss grad over hele landet, men spesielt på Sunnmøre og Jæren. Der var folk sterkt preget av vekkelsesrørsla fra slutten av 1800-tallet, og denne strenge lavkirkelige kristendommen uniformerte gjerne bygdesamfunnet; man skulle ikke la tid gå til spille, forteller Arnljot Løseth.
Hva som skjedde etter 1970-tallet strides historikere og geografer om, men Arnljot Løseth tror sunnmøringen ble som nordmenn flest og mer og mer like hverandre.
- Men det ligger noe i disse vitsene, og det er nok hold i dem, sier Arnljot Løseth.
Innslaget ble laget av Øyvind Wik og sendt i Norgesglasset 20.05.05.
Fotomontasje, ingress: SCANPIX / NRK
Norgesglasset NRK P1