NRK Meny
Normal

My super ex-girlfriend

Superkvinnen er en stereotyp, men hun som spiller henne gjør skikkelsen mangefasettert og spennende. Vår anmelder mener at Uma Thurman alene klarer å gjøre en dum film underholdende.

Anmeldt av Einar Guldvog Staalesen

Uma Thurman og Luke Wilson på premieren for filmen My Super Ex-Girlfriend i New York i juli. (Foto: AP/Scanpix)

G-jenta redder verden. I hvert fall Manhattan. Hun samler sine strenger og ødsler sine krefter høyt og lavt når krefter behøves. Identiteten er ukjent, og folket kjenner bare G-girl.

"My Super Ex-Girlfriend" er digiaction-komedie med romantiske episoder. Heltinnen har superkrefter. Mannen er en dust som befinner seg i ledelsen av et arkitektkontor. Hun gjør gode gjerninger. De fleste andre i filmen gjør minimalt.

Under middels

Historien er tåpelig og filmatiseringen utført uten vidd. Skuespilleriet er under middels i nesten alle roller. Luke Wilson kløner med mimikken i den mannlige hovedrollen.

Strålende Thurman

Men det hefter ikke Uma Thurman. Hun og sminkøren hennes gir ubegripelig frodig liv til den Hollywood-emansiperte heltinneskikkelsen. Hun er kommuegrå, vever og sjenert, og nymfomant aggressiv og drepende atletisk, i raske skiftninger.

Hun svir av motstand med blikket og stopper meteorer og raketter med nevene og hun elsker så voldsomt at senga kneler i avslutningen av andre date. Ellers er hun anonym.

Redder filmen

Det fantastiske er at vi ser de veldige stemningsskiftene i henne. De sitter i øynene og hele jenta.

Uma Thurman gjør denne dumme filmen underholdende. Det er rart å oppleve.

36 åringen fra Boston har mer enn 30 filmroller bak seg. Det langlemmede nærværet hennes i Kill Bill-filmene i 2003 og 2004, er nok foreløpig karrieretopp. Men rollen som G-girl vil åpne for en helt annen type-variasjon i fremtidige oppgaver.

Einar Guldvog Staalesen anmelder flere av ukens premierefilmer i Mørkets opplevelser i P2 etter nyhetene kl. 17.00 torsdag ettermiddag.

(Kulturnytt NRK P2, 14. sept 2006)

Lenker

    Kulturstrøm

    • FILMANMELDELSE: Isle of Dogs (5)

      «Isle of Dogs er muligens litt mørkere og mer melankolsk enn de fleste andre Wes Anderson-filmer, og den er full av undertekst om maktmisbruk og diskriminering.» Les hele anmeldelsen her.

      "Isle of Dogs"
      Foto: Twentieth Century Fox
    • Omstridt østerriker tilbake i Norge

      Den omdiskuterte Ibsenprisvinneren Peter Handke er tilbake på Nationaltheatret med sitt nye stykke «Kunsten å spørre eller Reisen til det sonore landet ». Handke ble møtt med demonstrasjoner utenfor teatret da han kom for å motta Ibsenprisen i 2014.

      Den østerrikske forfatteren og dramatikeren ble beskyldt for å bagatellisere serbiske krigsforbrytelser, og fordi han talte i begravelsen til tidligere president og folkemordtiltalte Slobodan Milosevic. (NTB)

      Handke møtt av demonstranter.
      Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
    • Årets vinnere av Gullrutens fagpris

      Gullrutens fagpris for beste manus og lyddesign gikk til Dramaserien «Heimebane», og «Grenseland» fikk prisen for beste foto og regi. Prisene ble delt ut på Chateau Neuf i Oslo i går kveld. Se Rushprints fulle oversikt over vinnerne her:

      Laster Twitter-innhold