Norsk filminstitutt (NFI) skal tenke nytt når de deler ut penger til norske TV-serier. Nå endrer instituttet retningslinjene sine, og vil prioritere annerledes når norske produksjonsselskap søker om penger til å lage norske TV-serier.
– Flere originale prosjekter og færre adapsjoner. Mer originale historier, skrevet utelukkende for TV-formatet.
Det er noe av det Ivar Køhn, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen hos NFI, håper vil bli resultatet av Norsk Filminstitutts (NFI) nye retningslinjer.
For når det blir søkt om støtte til fremtidens TV-serier, skal originale manuskript prioriteres.
Det kan bety færre serier som Halvbroren (basert på Lars Saabye Christensens roman), Buzz Aldrin – hvor ble det av deg i alt mylderet (basert på Johan Harstads roman) og Orkestergraven (basert på Unni Lindells krimroman), hvor manus var basert på allerede ferdigskrevne romaner.
- Les også: «Halvbroren» vant to priser på fransk TV-festival
- Nicolai Cleve Broch om Halvbroren: – Dette vil jeg gjøre igjen
Skrevet utelukkende for TV
NFI vil heller ha mer av originale TV-serier som er skrevet utelukkende for fjernsyn, som Hellfjord, Koselig med peis og Lilyhammer.
Det er forbundet med en høyere risiko å utvikle noe helt nytt, sammenlignet med å lage TV ut av en suksessfull roman, mener Ivar Køhn, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen hos NFI.
– Nå skal vi gjøre det økonomisk mulig for TV-skapere å ta flere sjanser, sier Køhn, og fortsetter:
– Det er noe eget med fortellermåten for TV-serier. De beste seriene er originalskrevet eller utviklet løst gjennom egne historier. Målet vårt er å lage bedre TV-serier og at det er bedre kvalitet på seriene som ender opp på norsk TV, forteller Køhn.
- Les også: Lilyhammer solgt til over 130 land
Viktigst med gode serier
Selv om Norsk filminstitutt ønsker seg flere splitter nye seriekonsepter, og færre TV-serier basert på en allerede ferdigskrevet historie, er det ikke sikkert at det blir slik.
– Så lenge NFI ikke lukker døren fullstendig for adapsjoner, så tror jeg ikke det vil skape store endringer hos oss. Vi ønsker å løfte frem gode ideer. Hva som er grunnlaget, om det er en original idé eller en idé basert på et tidligere verk, spiller ikke så stor rolle så lenge det skaper en god TV-serie, sier Petter Wallace, sjef for NRKs innkjøp av eksterne produksjoner
«Halvbroren» ga ny rekord
Wallace peker blant annet på Halvbrorens suksess. Serien er basert på Lars Saabye Christensens bestselgende roman, og ble tatt godt imot av både anmeldere, publikum og festivaler.
Da serien startet, ble den sett av 1 033 000 seere. Det er den beste åpningen en dramaserie har hatt på NRK noensinne.
– Nå har vi hatt en av de mest populære dramaseriene på norsk TV noensinne. Hvis man utelukker adapsjoner helt, ville det vært å skyte seg selv i foten, sier NRKs eksternsjef.
Likevel vil Norsk filminstitutt prioritere originalideer fremfor TV-serier basert på romaner.
Er NRKs eksternredaksjon og NFI uenige om hva som karakteriserer gode TV-serier?
– Vi har forskjellige roller. NFI har et ansvar for å tjene og dyrke frem en bransje. Vår oppgave er veldig enkel, det er å gi vårt publikum de beste TV-seriene. Av og til prioriterer vi forskjellig. NFI kan, med sitt ansvarsområde, prioritere bort adapsjoner, men det ville være feil av oss å gjøre det, sier Wallace.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bedre tid
I fjor ga NFI 32 millioner kroner til norske TV-serier. I år er potten ni millioner kroner større, og NFI skal gi 41 millioner i støtte til TV-drama.
At pengepotten er større, gir også rom for nye retningslinjer når pengene skal deles ut. Prioriteringen av originalmanuset er ikke det eneste nye tiltaket.
NFI skal også ha:
• Løpende søknadsbehandling hele året
• Deler av produksjonstilskuddet kan utbetales som utviklingstilskudd for å sikre utviklingsprosessen.
Mens produksjonstilskuddet tidligere ble utbetalt etter at rammene til prosjektet var på plass, vil NFI nå ha muligheten til å gi støtten på et tidligere stadium.
Med de nye endringene kan halvparten av det tildelte produksjonstilskudd bli utbetalt som utviklingstilskudd.
Hensikten er å gi TV-skaperne mer tid i utviklingsfasen, slik at manuset er så gjennomarbeidet som mulig før selve produksjonen starter.
– Vi håper det gjør det lettere å jobbe lengre og bedre med manuskript. En del av tilskuddet skal komme i utviklingsfasen, før det store apparatet settes i gang. Vi legger en mye større del av risikoen på utviklingen av prosjektet. Hvis det viser seg at TV-serien ikke lar seg gjennomføre, så stopper vi det allerede i utviklingsfasen. Vi tar den risikoen, forteller Køhn hos NFI.
– Gode tiltak
Da skuespiller og regissør Stein Winge dro til Los Angeles for å overvære Emmy-utdelingen før jul, var det som nominert i kategorien «beste mannlige skuespiller».
Den høythengende nominasjonen fikk han for innsatsen sin i Koselig med peis, TV-serien om den dysfunksjonelle familien Broch-Hansen.
Manusforfatteren bak den prisbelønte serien tar godt imot NFIs nye retningslinjer.
– Jeg synes det er gode tiltak. Det er en stor forskjell på å skrive originale manus sammenlignet med å adaptere romaner. At man nå satser på dramatikernes egne ideer og forfatterskap, synes jeg er veldig bra, sier Thomas Seeberg Torjussen, som også har skrevet manus til filmene Sønner og Den siste revejakta (basert på Ingvar Ambjørnsens bok med sammen navn).
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fanget av adapsjoner
Seeberg Torjussen mener det er lett å bli fanget av adapsjoner, fremfor å skape og skrive noe eget.
– Hvis du ikke har en egen idé selv, så møter du ofte en produsent som vil gjøre litteratur om til en TV-serie. NFIs nye retningslinjer vil gi bedre grobunn for originalhistorier.
Mer penger i utviklingsfasen vil også gi et bedre sluttprodukt, mener manusforfatteren.
– Det er mye billigere å skrive i én uke ekstra enn å kaste scener som allerede er filmet eller å lage noe som ingen vil se. Jeg håper og tror at de nye retningslinjene vil gi bedre TV-serier, sier Seeberg Torjussen.