Kalenderen var ei treplate med sommeråret på den ene siden og vinteråret på den andre. Sommeråret gikk fra 14. april til 14. oktober og resten var vinter. Men med tiden er det tillagt værvarsling, legender og folketro til primstaven.
Ordet prim er avdekket av det latinske primatio som betyr nytenning. Det sikter til nytenning av lysene i kirken første påskedag, til minne om Jesu oppstandelse.
Bruken av trekalender var ikke spesielt for Norge. Man hadde den i alle de nordiske land, i den østlige delen av Karelen og Østersjøområdene. Også i Russland, Bulgaria, Alpelandene, Bretagne og Flandern, samt Staffordshire, Derbyshire og Manchester-traktene i England holdt man orden på dagene ved hjelp av primstav.
Kalender og oppslagsverk
Til minne om Jesus oppstandelse. (Foto: AFP)
Primstaven hadde utgangspunkt i minnedager etter katolske helgener. Men fordi både vær og folketro betydde enormt mye for folk, ble også dette tillagt betydning i primstaven.
Folks studier av dyreliv og vekster gjennom generasjoner var grunnlaget for hvordan været ville bli i nærmeste framtid. Dette var viktig å vite for alle som levde av egne avlinger.
Like viktig som været var folks tro på spådommer og overtro. For at livet skulle fare vel med en, var det viktig å kjenne til og passe seg for onde ånder, slemme vetter og fæle damer som farer på sopelimer over himmelen.
Folk lærte seg å ta forhåndsregler og det var viktig at disse ble kjent. Derfor kom de med på primstaven.
I vår nystartede serie om merkdager vil forfatter Birger Sivertsen og Erik Baanerud ta for seg de ulike merkdagene gjennom året.
Du vil få høre om dem på radio eller lese om dem her på Nitimens sider.