Sta. Gertrud ble betraktet som dødningeskarens helgen. Hun hjelper de dødes sjeler på reisen til skjærsilden. Den prossessen som de frelste sjeler må igjennom før oppstandelsen i himmelen. Mange kirkegårder som er beregnet på fattige og fremmede, er viet til Sta. Gertrud.
Gudmundur prøvde å forbedre de fattiges kår ved blant annet å legge større skattebyrder på de velstående bøndene. De rike mislikte dette sterkt. Misnøyen var så stor at Gudmund flere ganger ble jaget fra bispesetet. Han holt flere ganger på å ruinere bispestolen med sine gaver til de fattige.
Gudmund lå også stadig i strid med de lokale høvdingen om kirkens selvstendighet. Spesielt om kirkens rett til å dømme i kirelige saker. To ganger måtte han reise til erkebiskopen i Nidaros for å gjøre rede for sin oppførsel på Island.
Sta. Gertrud var datter av Pipin av Landen, også kalt Pipin den eldre, en av karolingernes stamfedre. Karolingerne hersket over området som ble kalt Frankerriket på 700- og 800- tallet. De skapte en kristen høykultur i området. Karolingernes rike omfattet: Frankrike, Italia, Spania, Østerrike, Sveits, Nederland, Belgia samt vestlige deler av Tyskland.
Gertrud hadde stort samkvem med irske misjonærer. En irsk misjonær og munk forutså at Gjertrud skulle dø på St. Patricks dag (den største irksek helgenen) Det gjorde hun i år 659, bare 33 år gammel.