Tomas var ikke i fullt så godt humør lenger. Han måtte innrømme for seg selv at han var skuffet. Skuffet over det han hadde trodd skulle bli Nils’ største nedtur. Dette arrangerte møtet mellom to rivaler, dette trekantdrama, skulle bare vise seg å ende i kokett staffasje. Hvem som helst ville vel ha reagert hvis det sto "utro" i panna på ektefellen, men Nils, den sleipe slimålen, jobbet bare mer intenst med å holde fasaden plettfri. Verdens lykkeligste par, bare teater alt sammen!
Plutselig så alle på Tomas. Tomas skyndte seg å ta en slurk av sherryen. Hadde han sagt noe, glippet ut med tankene sine?
- Hva mener du med "lykkelig par", Tomas? Nils så interessert på ham.
- Jeg...skjønner ikke helt..? Et nytt dykk i glasset. Så hadde han snakket likevel. At han ikke kunne lære! Det var en irriterende egenskap, å røpe tankene sine i tide og utide! Han så fra den ene til den andre. Øynene hans stoppet ved den store magen tvers overfor ham.
- Gjert og Eva, naturligvis! De er jo et lykkelig par. Sikkert verdens lykkeligste! Er ikke alle vordende mammaer og pappaer det da? Han hørte selv hvor utilgivelig dumt det hørtes ut. Alle vordende foreldre var slett ikke lykkelige, en kunne bare stikke innom abortklinikken på Aker og få nok bevis på det motsatte. Men ballen var kastet, og nå var alles øyne rettet mot de ventende.
Lenge leve lykken!
Gjert og Eva så på hverandre. Men så grep Gjert ordet:
– Jeg ville heller ha spurt; hva er meningen med lykken? Eller sagt på en annen måte: Er lykken meningen med livet? For hva er vel meningen med livet, om ikke lykke? Jeg mener...
Gjert ble avbrutt av sin kones hosteanfall. Hun hadde satt farrisen i halsen mens hun harket og lo om hverandre. Det rare var at Karin også fikk en lignende reaksjon borte i armkroken til Nils. Latteren satt fast i pusterøret og hun måtte få et dunk i ryggen for å få kontroll over luftveiene. Eva fortsatte bare å le. Nå boblet faktisk farrisen ut av nesen hennes, noe som fikk henne til å besinne seg. Hun unnskyldte seg med at Gjerts uttalelse kom litt overraskede på henne, da hans filosofiske interesser vanligvis ikke strakk seg lenger enn til studiet av kvinnens G-punkt. Av dette utsagnet så de andre litt forlegne ut, men Nils lo høyt.
Da gikk det en liten djevel gjennom Tomas. Noen måtte få den mannen ut av fatning, ellers ble han selv sprø. Og derfor sa han, henvendt til Karin:
– Og du da? Hva syntes du var så morsomt med det Gjert sa? En skulle tro du også var inneforstått med hans filosofi?
Stillheten som fulgte var som etter et smell. Karin så først overrumplet ut, selv om ingen kunne se at hun rødmet under rougen. Tomas tydet blikket hennes. Først uforstående, så sa det: "Du skulle bare våge å avsløre meg", før hun smilte avvæpnende og sa:
- Det var jo ganske komisk, ikke sant? Måten han sa det på... Jeg mener, "meningen med livet" er jo bare en stor klisjé, er det ikke det da? Og sammen med "lykke" blir jo klisjéen helt fullkommen! Og forresten, er ikke latter ganske smittsomt da?
- Jeg for min del syntes ikke det var spesielt morsomt, fortsatte Tomas, enda mer pågående enn før. Nå skulle hun få svette litt, så fikk han se hvordan Nils taklet det. Kanskje skulle hans lille kone komme til å ødelegge den perfekte verdenen hans rett foran nesen på dem alle? Han satte øynene i henne.
- Tvert imot synes jeg det kunne være et interessant tema. Livet og lykken. Kan ikke skjønne at noen kan le av det, hvis en ikke kjenner vedkommende godt da, la han til og blingset mot Eva.
– Jeg mener, hun er jo gift med fyren og burde jo vite hva han står for. Mens du...
Han så Karin krympe seg der borte i armkroken. Nils tok et bedre tak rundt henne, beskyttende liksom. Eller var det advarende? Han visste at han var ute på tynn is nå, at Nils allerede hadde ham under lupen, at det kunne koste ham dyrt hvis han ikke snart sluttet å terge. Men besettelsen vokste i ham. Han ville, måtte, se Nils falle, om enn bare et par trappetrinn. Det fikk ikke hjelpe at Karin ville legge ham for hat resten av livet. Lite visste vel hun om grunnen til denne utspørringen. At det var Nils han egentlig ville ramme. Han trengte bare et aldri så lite tegn på nederlag fra den mannen, på svakhet, på menneskelighet. Men Nils’ grenser for menneskelighet var jo helt hinsides! Derfor kunne ikke Tomas dy seg men måtte komme med enda en følsom kommentar:
- Hva tror dere? Er det lykke det å gå rundt å late som hele tiden? Late som om ting er annerledes enn de er i virkeligheten? Holde venner, familie og andre for narr? Tror dere det? Blir en et lykkelig menneske av å leve på en løgn?
Nå reiste Karin seg. Hun var rødflammet på halsen.
– Må bare se til kjøttet, mumlet hun og skyndte seg ut mens blikkene brant i ryggen. Nils reiste seg også.
– Forsyn dere med mer drikke, sa han og stemmen var hes.
- Jeg skal bare gi henne en hånd. Han sendte Nils et langt blikk før han lot døren slå igjen med et smell.
Skrevet av
Merete Nagell Strandos