Betagende Marianne Heske

“Marianne Heske; Himmel og Jord” Stenersenmuseet, Oslo til 2.1.

ANMELDELSE:

Stenersenmuseet åpnet i går utstillingen “Himmel og jord” med arbeider av den internasjonalt anerkjente norske kunstneren Marianne Heske. Dette en av de største separatutstillingen som har vært vist i Stenersenmuseet gjennom tidene. Utstillingen strekker seg over museets to nederste etasjer.

Det første norske konseptkunstverk

Marianne Heske regnes i dag som en av vår aller viktigste samtidskunstnere. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med ulike installasjoner og videoverker. Hennes kanskje mest berømte verk er ”Prosjekt Gjerdeløa” fra 1980, som regnes som det aller første norske konseptkunstverket. Her flyttet hun en 400 år gammel, liten tømmerkoie fra Tafjord i Sunnmøre til Pompidousenteret i Paris og tilbake igjen. I koiens eldgamle tømmerstokker var det risset inn ulike mangehundre år gamle budskap, en slags fortidens graffiti. Heske oppfordret da de besøkende i Paris til å risse inn sine egne beskjeder som bidrag. Med dette prosjektet forsøkte hun å skape en dialog på tvers av tid og landegrenser, som et bilde på kommunikasjon i en helt konkrete forstand.Starter på jordUtstillingen på Stenersenmuseet viser et bredt spekter av gamle og nye verker. Den er inndelt i to hoveddeler – Himmel og jord. I følge kunstneren selv er det viktig at man starter nederst, på jorden i den første etasjen, og arbeider seg oppover.

Det er virkelig en sterk visuell opplevelse å gå gjennom de mange salene i Stenersensmuseets underetasje. Denne delen tar utgangspunkt i et lite dukkehode som har spilt en viktig rolle i Marianne Heskes kunst nå i snart førti år. I 1971 fant hun på et loppemarked i Paris en hel liten kasse med disse små identiske pappmasjédukkehodene fra 1920-tallet. I Heskes prosjekt er dukken bildet på mennesket, en slags anonymisert representant for oss alle. Det å bruke en dukke er svært virkningsfullt, de er både gripende fordi vi forbinder dem med barnas verden, samtidig opplever vi det livløse, avsjelede ved dem som uhyggelig.

En levende og uforutsigbar prosess

Jord-avdelingen innledes med verket Global Groove, som er en veldig karavane av små håndlagde hoder. I flere år har Heske reist rundt til ulike land som Nepal, Zimbabwe, Kenya og Kina der hun har møtt ulike kunstnere og håndverkere som hun har betalt for å skape sine frie tolkninger av det lille franske dukkehodet. Hodene er skapt i ulike materialer som glass, messing, tre, stein og porselen, og de bærer preg både av de ulike kulturene de er skapt innenfor, men også de respektive kunstnernes forskjellige personligheter. I dette prosjektet spiller Heske rollen som en igangsetter av en uforutsigbar prosess, der det mellommenneskelige er en viktig del av verket.

Stilleben

Vi finner også dukkehodet igjen i et aparte lite stilleben. Her troner det i stort format side om side med en virkelig hodeskalle. På samme måte som i barokkens stillebenfremstillingene, som gjerne viser blomster, frukt på sitt mest levende og saftige, rett før forfallet inntrer, minner dette verket oss om at alt levende en gang skal opphøre å eksistere. Det er også en interessant kontrast mellom de to hodene, det ene er ett resten av noe som en gang var et levende menneske, og det andre er noe så sjeldent som et majestetisk mektig bronseportett av ingen. Her problematiserer Heske på en interesssant og underfundig måte, den heroiske portrettsjangeren.

Videomalerier

I museets midtetasje finner vi svært mange av Heskes såkalte videomalerier. Bildene tar utgangspunkt i videoopptak av den vakre, nådeløse og værharde vestlandsnaturen. Stillbildene er siden overført til lerret. Disse bildene, som Heske har laget i en årrekke er interessante fordi de fremstår som en type malerier samtidig som de representerer vår egen tids televisualitet. Gjennom en syntetisk koloritt utforsker hun den store nasjonalromantisk landskapstradisjonen.

Moderne utdatert teknologi

Heske bruker fremdeles et eldgammelt videokamera for å sikre seg et flimrete uttrykk. Ved å skape bilder med en moderne, men likevel utdatert teknologi, tematiserer hun det vesentlige visuelle tidsskillet som overgangen fra det analoge til det digitale ”språket” representerer. Bildene hennes får oss til å spørre oss om denne utviklingen er utdelt positiv, eller om noen visuelle muligheter gått tapt på veien. Sånn sett kan bildene slik de fremstår i dag, sees som en type medienostalgi. En melankolsk utforskning av en estetisk virkelighet som er i ferd med å forsvinne.

Visuelt betagende

Marianne Heskes utstilling Jord og Himmel er meget interessant, i sær synes jeg kjelleretasjen var litt av en opplevelse; her inviteres vi inn i et svært inspirerende og igangsettende tankeunivers, men som samtidig er sterkt betagende. Utstillingen har med andre ord noe å by på enten man ønsker å fordype seg i tanker og ideer, eller bare gi seg hen til dette vakre, poetiske og uhyggelige universet.