Månelanding med Pink Floyd

Gilmour ble spurt av den britiske avisen the Guardian da han stolt kunne svare at han var i studioet til BBC, og at Pink Floyd jammet til landingen.

Vitenskapsmenn mot rockere

- Det var direktesendt, og det var en gruppe vitenskapsmenn på den ene siden av studioet, mens vi sto på den andre siden. Jeg var 23 år gammel, fortalte Gilmour til avisen.

Han la til at TV-programmene var litt «løsere» i formen på den tiden, og at dersom en produsent ønsket det, kunne han på innfall finne på ting som ikke var så vanlig å ha med i kveldsprogrammene.

Derfor fikk bandet sjansen til å legge musikk direkte til månelandingen da den skjedde. Det atmosfæriske verket fikk navnet «Moonhead».

- Jeg har aldri hørt opptaket siden, fortalte Gilmour til the Guardian i begynnelsen av juli.

Fant «Moonhead» på nettet

To uker senere hadde Gilmour fått sjansen til å høre verket, og han la det ut på bloggsiden sin:

Innlegget på Gilmours blogg er laget av en fan som har brukt et bootleg-opptak av originalsangen sammen med TV-bilder av astronauter fra en senere måneferd.

TV-bildene som brukes i videoen er trolig fra Apollo 17-ferden, som landet på Månen i desember 1972. Eugene Cernan og Harrison Schmitt fra denne ferden er de foreløpig siste menneskene som har vært på Månen.

• Nett-TV: De første menneskene på Månen

- Det står faktisk folk på Månen akkurat nå

- Jeg husker også at jeg sto i leiligheten min i London, stirret opp mot månen og tenkte: «Det står faktisk folk på Månen akkurat nå», fortalte Gilmour til the Guardian.

Han ble med i Pink Floyd omtrent 18 måneder før månelandingen, da han tok over for den stadig mer uberegnelige Syd Barrett - som selv lagde musikk for mennesker som hadde antennene stilt inn mot verdensrommet.

- Det var fantastisk å tenke på at vi sto der og fant opp et musikkstykke mens astronautene gikk på Månen. Det virker lite sannsynlig at noe slikt kan skje på TV i dag, sa Gilmour til avisen.

• Les også: Månehelter retter blikket mot Mars

Pink Floyds siste romreise

Han tror likevel ikke at månejammen påvirket retningen bandet gikk med musikken sin. Ifølge Gilmour var Pink Floyds tekstforfatter på den tiden, Roger Waters, mer og mer interessert i å utforske menneskets indre dybder, snarere enn universets ytre grenser.

Månelandingen og «Moonhead» ble dermed Pink Floyds siste reise ut i verdensrommet.

- Men jeg har aldri glemt «Moonhead», fortalte Gilmour.

Det er kanskje ikke så lett å glemme hvor han var akkurat den kvelden, da Pink Floyd fremførte verket klokken 10 på kvelden den 20. juli 1969.