40-årsdagen for den første månelandingen markeres en rekke steder i USA mandag, og høydepunktet blir når mannskapet på romfartøyet Apollo 11 får møte president Barack Obama.
Les også:
Les også:
Les også:
Se video:
Retter blikket forbi månen
Men dagen før feiringen bryter løs, fikk romfartsentusiaster en sjelden anledning til å se de tre astronautene samlet på ett brett.
Spesielt Neil Armstrong, førstemann på månen, er kjent for å holde seg unna offentligheten og gir svært få intervjuer.
Søndag talte han og de tidligere kollegene Buzz Aldrin og Michael Collins på Smithsonian Institution's Air and Space Museum i Washington.
To av dem lot til å rette blikket forbi månen, og videre ut i verdensrommet.
Fløy feil
- Noen ganger tenker jeg at jeg fløy til feil sted. Mars var alltid min favoritt som barn og er det fortsatt, sa Collins.
20. juli 1969 befant han seg i bane rundt jordas eneste naturlige satellitt, mens de to kollegene gikk inn for landing.
Buzz Aldrin sa at den beste måten å hedre Apollo 11-astronautene på, vil være å starte forberedelser til en ny, dristig romferd. Månen er gammelt nytt, framholdt han.
Dermed rettet han indirekte kritikk mot amerikanske myndigheter og romfartsorganisasjonen NASA. De har som mål å vende tilbake til månen og bygge en base der, selv om kritikere spør seg om dette er fornuftig bruk av ressurser.
Beregningene av prisen for en ny måneferd som ble gjort i 2006, har allerede vokst kraftig, til 280 milliarder kroner.
Fredelig kappløp
I anledning månejubileet har NASA offentliggjort nye, restaurerte opptak fra landingen i 1969.
Buzz Aldrin fortalte søndag i et intervju med fjernsynsstasjonen Fox News om hvordan han opplevde romferden.
- Det jeg mest ønsker å minnes, er blikkene jeg og Neil sendte hverandre da motoren ble slått av, nettopp de sekundene etter at vi hadde landet. For vi hadde akkurat åpnet den viktigste døren for oppdagelser i hele menneskehetens historie.
Men under foredragene på romfartsmuseet i Washington var det lite mimring om astronautenes egne bragder.
Oppfinnelsene og oppdagelsene
Neil Armstrong valgte å snakke om oppfinnelsene og oppdagelsene som ledet fram mot Apollo 11, og ofret ikke mer enn elleve sekunder på selve måneferden.
Mannen bak de berømte ordene "et lite steg for et menneske; et stort sprang for menneskeheten", beskrev romfartskappløpet på 1960-tallet som en fredelig kappestrid mellom USA og Sovjetunionen.
Det ga begge sider muligheten til å følge en diplomatisk vei med vitenskap, kunnskap og oppdagelser som mål, sa Armstrong.