Se «Corleone» i Nett-TV
«Corleone» er basert på den sanne historien om hvordan Salvatore Riina slo seg frem i byen som Francis Ford Coppola senere gjorde verdenskjent i trilogien om Gudfaren.
Sjefen over alle sjefer
Riina startet sin mafiakarriere som nittenårig drapsmann for Corleone-klanen og fortsatte i gradene til han til slutt satt som "Il capo dei capi" – den øverste av alle sjefer for hele den Sør-Italienske mafiaen, Cosa Nostra, på starten av åttitallet.
Han fikk kallenavnet "Udyret fra Corleone" for sin hensynsløse fremferd og har pleiet tette bånd til flere av Italias politikere. Deriblant tidligere statsminister Giulio Andreotti.
Salvatore Riina ble arrestert i Corleone i 1993 etter å ha vært Italias mest ettersøkte mann i lang tid. Han soner flere livstidsdommer for over hundre drap.
Historien om Riina har alt en mafiahistorie skal inneholde, men det spørs om fremtidens mafiahistorier blir like spennende.
Organisasjon i endring
Det tradisjonelle synet på mafiaen er et mannsdominert, brutalt miljø som lever etter gatas regler. Dette er nå endring.
Den italienske mafiaen har i mange tiår vært under hardt press fra statsapparat og ordensmakt med det resultat at store deler av ledelsen sitter bak lås og slå.
Dermed skulle man tro at mafiaen lå nede for telling, men den kriminelle organisasjonen har vist seg å være mer endringsdyktig enn mange trodde. Som en hvilken som helst annen hardt presset bedrift, har mafiaen endret strategi, og valgt en overraskende taktikk for å overleve.
Får utdannelse på dyre privatskoler
Den nye trenden består i at sønnene til mafiosoene sendes på dyre privatskoler for å ta utdannelse. Så der fedrene sloss med kniver og pistoler, bruker dagens mafiaarvinger paragrafer og teknologi som våpen.
Cosa Nostra har alt en liten advokat-hær av mafiasønner og har satt i gang det reneste kunnskapsløftet i å utdanne ingeniører, økonomer og it-programmerer til egne rekker.
Business as usual
Viserektor Giovanni Santangelo ved Universitet i Palermo på Sicilia fortalte i et intervju med Time Magazine at en lang rekke fremtidige mafiamedlemmer hadde fått sin utdannelse ved skolen.
– Mafiasønnene er i dag, med noen få unntak, å regne som “hvit-snipp”. Dette er de opplært til å være for å stå klare til å slå kloa i milliardene som EU har øremerket til prosjekter i Sør-Italia, sier Santangelo.
Les:
Andre forhold i Norge
Professor Petter Gottschalk underviser på handelshøyskolen BI og har skrevet flere bøker om økonomi og organisert kriminalitet. Han mener Norge ligger et stykke bak når det gjelder modernisering av kriminelle miljøer.
– Jeg vet ikke om noen forhold i Norge der organiserte miljøer har drevet med en bevisst kompetanseheving i egne rekker. Her er det vanlige at kriminelle miljøer prøver å knytte til seg personer som allerede besitter kunnskapen de trenger.
– Men den generelle utviklingen i kriminelle miljøer går helt tydelig i retning av at de proffe prøver å henge med på et slags kunnskapsløft. Dette skjer spesielt innen IT som blant annet brukes til å skjule kommunikasjonen kriminelle i mellom og til lovbrudd som for eksempel identitetstyveri, forteller Gottschalk.
Hells Angels ligger lengst fremme
Mafiaen står i særklasse i det internasjonale klasserommet for kriminalitet og Gottschalk mener vi over til Hells Angels for å finne noe som kan minne i Norge.
– Hells Angels fremstår i dag som den best organiserte organisasjonen her i landet. Men selv ikke de har gått aktivt inn for utdannelse eller andre former for kunnskapsløft i egne rekker så vidt jeg vet.
Se: Brennpunkts kartlegging av H&A i Norge
– Men bare ved å se på hjemmesiden deres kan man se at de har tilgang på god kompetanse innen IT, så det virker som de har kontaktene på plass, mener Gottschalk.
Kunnskap og bånd blir suksess
Det ideelle utgangspunktet for en kriminell organisasjon er at den har både etniske bånd og kompetanse. Gottschalk peker på David Toska som en som hadde kompentansen, men manglet lojalitetsbånd og Rasool-brødrene som eksempel på det motsatte.
Den italienske mafiaens har begge deler og står kanskje bedre rustet enn noen gang til å markere seg. Men det spørs om underholdningsverdien på film og tv vil dale i takt med det stigende utdanningsnivået.