Et arabisk festningsverk
Arnt Stefansen er tilbake i Madrid. Foto NRK.
Men det har ikke vært slik bestandig. Det hele startet med Mejerit, et festningsverk som araberne bygde på mesetaen, den store høysletta midt i Spania. Madrid ble anlagt senere – på 800-tallet – men var i starten et ubetydelig sted.
Det var ikke stort mer enn en festning og en husklynge ute på den spanske sletta før 1500-tallet, men året 1561 ble et vendepunkt i så måte. Da bestemte den spanske kongen Filip 2. at dette skulle bli landets nye hovedstad, og alt den kongelige forordningen førte med seg, ga også stedet en folkeøkning på flere titusener i løpet av bare noen få år.
Spania ble en stormakt og en kolonimakt, og Madrid ble dermed sentrum for et verdensrike. Kongen kalte det for ”et rike der solen aldri går ned”, en frase vi kanskje sterkest forbinder med Storbritannia i dag, men som nok er eldre enn det britiske samveldet.
Koloniene preger bybildet
Foto Arnt Stefansen.
Spania har satt sitt sterke preg på mange områder utenfor sine egne landegrenser gjennom et halvt tusen år, og i dag kommer det mange mennesker fra de tidligere koloniene til Madrid. De kommer med håp om et bedre liv for seg og sine, og de setter sitt preg på byen og folkelivet. Peruanske musikanter i fargesterke, tradisjonsrike klær, er et eksempel på faste innslag i gatebildet, som Madrid har fått fra koloniene på den andre siden av havet.
Blant Madrids drøye 3 millioner innbyggere, er det en stadig økende andel innvandrere. Dette er en ganske ny situasjon i Spania. Fram til på 1970-tallet, hadde nemlig Spania større utvandring enn innvandring. Men etter den tid har det snudd, og trykket har blitt spesielt stort i Madrid, for dit flytter man ikke bare fra utlandet, men også fra andre områder i Spania kommer mange spanjoler for å slå seg ned i hovedstaden.
En kulturell smeltedigel
Turister på Plaza Mayor. Foto Arnt Stefansen.
Det er vanskelig å si noe enhetlig om kulturen i Madrid, på samme måte som man heller ikke kan gjøre det når det gjelder det spanske kjøkken. Her er det mangfoldet og blandingen av ulike tradisjoner i Spanias ulike provinser som utgjør et hele. Kanskje er det nettopp det som er kulturlivet og Madrids fremste kjennetegn.
De store museene huser på den ene siden mange klassiske, berømte verk av malere som Diego Velasques og Francisco Goya. Goya malte tragedien som utspant seg da Napoleons styrker kjempet mot de spanske madrillerne, og bildene av kampen og henrettelsene i etterkant har fått status som historiens første politiske maleri.
Beveger man seg videre fra de svale og stille utstillingslokalene for malerkunst, finner man på de mer skrå bredder, framfor alt tyrefektingen. Den har vært en tradisjon i Spania siden 1700-tallet, og selv om stadig flere unge spanjoler tar avstand fra dette, har de scenene som utspiller seg mellom toreadorene og oksen i manesjen fremdeles en sterk posisjon.
Pradomuseet. Foto Arnt Stefansen.
Så er det musikken, folkelivet, den gode maten, ny og gammel arkitektur, og mye, mye mer, som til sammen gjør Madrid til et sted å slå seg ned, eller besøke som turist. En over fem hunder år gammel kongelig forordning forandret et arabisk festningsverk til en pulserende storby, i et moderne Europa. En by som i følge Arnt Stefansen, får nye venner hver dag.
Du kan høre Arnt Stefansens vandringer i Ryk og reis i vår ordinære sendetid, eller på NRK’s nettradio.
Ryk og reis – NRK P1 – søndager kl. 12.03.