Linnéa Myhre om søvnmarerittet: – Klarte ikke å tenke rasjonelt

Søvnvansker er blitt et stort folkehelseproblem i Norge. Folkehelseinstituttet viser til jevnt økende tall hos både den unge og voksne befolkningen de siste ti årene.

For influenser og forfatter Linnéa Myhre begynte det allerede på ungdomsskolen. Hun følte en uro i kroppen og hadde psykiske plager. Det var da søvnmarerittet startet.

– Det følger ofte søvnproblemer med psykiske lidelser, og mange i familien min har slitt med dette. Jeg fikk tidlig tilgang på sovemedisin, forteller hun.

Søvnløse netter, pilleavhengighet og et konstant tankekjør har preget livet til Myhre i mange år.

Kampen om å få tilbake søvnen gjennom både terapi, helseundersøkelser og alskens råd har resultert i en egen dokuserie på VGTV, «Søvnløs».

På «Lindmo» denne uken forteller hun åpenhjertig om serien, og veien til en normal søvnrytme.

– Det siste året har vært tungt arbeid. Du må forhandle litt og endre på vaner for komme deg gjennom det, forteller hun, og viser stor takknemlighet for kjæresten, Emil Gukild, som har vært en viktig støttespiller.

Våknet av et hyl

Frykten for ikke å få sove kom lenge før det ble natt og leggetid for Myhre.

– Jeg gruet meg hele dagen til å legge meg. Frykten bygde seg opp jo nærmere kvelden kom. Jeg tenkte: «Hva om jeg ikke får sove?». Det var en frykt som var der hele tiden, forteller hun.

Selv om hun ble trøttere utover kvelden, ble hun liggende våken med alle tankene så fort kjæresten sovnet ved siden av henne.

Kjæresten forteller om en hendelse som virkelig fikk han til å innse hvor ille søvnproblemet var for samboeren.

– Det var natt og jeg lå og sov. Plutselig våknet jeg til et hyl fra stua. Linnea lå ikke i senga, og jeg skjønner fort at det er hun som hyler. Jeg løp ut i stuen og ser at hun ligger på gulvet og gråter. Det var da jeg skjønte hvor alvorlig dette var, forteller Gukild.

Avhengig av kunstig søvn

Da Myhre møtte kjæresten for noen år siden, hadde hun gått på sovemedisiner i 2,5 år. I perioder var hun avhengig av pillene for å i det hele tatt få sove.

– Pillene jeg gikk på skal man egentlig ikke bruk mer enn tre uker i strekk. Men kroppen vente seg til de, og jeg tok det mer og mer.

Sovemedisinene sende henne i inn i en ond sirkel, der hun i perioder ikke visste forskjellen på natt og natt. Hun ville lære seg å sove på egen hånd.

– Jeg har tenkt at søvn er søvn, men medisinen er kunstig søvn. Man får hverken syklusene, som drømmesøvn og dyp søvn. Og det er jo nødvendig for å restituere hjernen.

– Pillene gir ingen verdifull søvn. Da jeg våknet følte jeg meg aldri uthvilt, bare sliten med dårlig hukommelse.

Myhre kom til et punkt der hun oppsøkte hjelp. Etter mye prøving og feiling har hun klart å få tilbake kvalitetssøvnen.

Erfaringen hun sitter igjen med er sammensatt av mange ting.

– Det viktigste er å bli bevisst på ting. Jeg har hatt en flink psykolog som har hjulpet meg, og kommet med råd om alt fra å spise en kiwi på kvelden – til å ta en kald dusj på morgenen. Jeg har også blitt mer bevisst på koffeininntaket mitt og skjermbruken i sengen.

Hun sier at det er mange enkle grep man kan ta, men det krever at man gjør en ordentlig innsats.

– Problemet er at man ikke vet om de. Psykologen sier at folk trenger mer kunnskap om dette, forteller hun.

Lite rom for å roe ned

I et samfunn der vi blir tilfredsstilt med underholdning til alle døgnets tider, er det ikke lett å legge seg til for å sove. Psykologspesialist og søvnekspert, Ane Wilhelmsen-Langeland, mener vi har for høye forventninger til helsen vår generelt, inkludert søvn.

– Vi vil prestere og få til alt, og når vi ikke gjør det så blir vi frustrerte – også sover vi enda dårligere, sier hun.

Hun mener at både unge og voksne har lite rom for å faktisk klare å roe seg ned, når det hele tiden skjer noe rundt oss.

– Det er i mye større grad opp til hver enkelt å lage seg en god søvnrutine nå enn før, og det er en stor utfordring for mange. Vi har ting vi kan følge med på kontinuerlig, både på nett og sosiale medier – i tillegg holder vi oss mer våken om kvelden av innelys, forklarer hun.

Forskyver døgnrytmen

Disse faktorene har ført til at mange, både ungdom og voksne sliter med en forsinket døgnrytme.

– På grunn av all stimulen vi har rundt oss hele tiden, så venter vi for lenge med å legge oss, og da får vi for lite søvn når vi må stå opp tidlig. Ungdommer har forsinket døgnrytme i utgangspunktet, så de får det litt ekstra, forklarer hun.

– Stadig flere synes det er krevende å legge fra seg mobilen uten å ha noe på øret. Vi tåler ikke så godt å være alene med våre egne tanker, virker det som. Det er bekymringsverdig, mener hun.

Søvneksperten har en klar oppfordring til de som prøver å kontrollere soverytmen og som prøver med å ta igjen tapt søvn.

– Det er typisk at når man sover dårlig en natt så planlegger man med å legge seg tidlig dagen etter.

Men hva er søvnekspertens beste råd for å unngå søvnproblemer? Svaret høres ut som en enkel sak.

– Hverken medisiner, mat eller drikke fungerer bedre enn det å ha en stabil døgnrytme. Nøkkelen er å ha holde seg aktiv og våken gjennom hele dagen. Fokuser på å være våken, heller enn å regulere dagens aktiviteter ut fra hvordan du har sovet om natten.

– Det er også viktig å få nok dagslys og roe ned på kveldstid med å legge fra seg mobilen – hvert fall på soverommet. Hadde alle gjort det fire uker i strekk, tror jeg mange søvnproblemer hadde forsvunnet, mener hun.

Se ukens Lindmo fredag klokken 21.50 og når du vil i NRK TV.