Regi: Nour-Eddine Lakhmari
Skuespillere: Jacques Zabor , Khalid Benchegra , Florian Cadiou, Abdellah Didane, Keltoum Hajjami
En 19-åring var fransk fotograferende krigskorrespondent i Marokko på 50-tallet. Nå reiser han tilbake som 70-åring for å ordne opp i sin dårlige samvittighet.
Den sanne historien om det franske protektoratet, er nemlig ikke blir fortalt eller skrevet. Når fotografen nå samler sine inntrykk til en retrospektiv utstilling, blir han klar over at bildene fra den viktigste perioden av livet mangler. Derfor reiser han til Marokko for å rekonstruere. Og for å dokumentere overgrepene han så.
Måtelig interessert
Det er et interessant stoff. Men filmen til Nour-EddineLakhmari gjør oss bare måtelig interesserte. For filmen har fokus på fotografen som person. Og fotografen ser ikke interessant ut. Han som spiller rollen er selvhøytidlig og uttrykker lite.
Den franske hovedrolleinnehaveren heter Jacques Zabor. Han har en rekke småroller og biroller bak seg i franske TV-filmer og serier gjennom nesten 40 år, men ingen hovedroller, ifølge mine oversikter.
Klisjeer
De andre rollene, altså de marokkanske, tolkes temmelig naivistisk. Dramaturgien er rik på klisjeer og krydret med små-sentimentalitet. Den dramaturgiske konstruksjonen omfatter en damehistorie. Den skjønne danser for et par snes menn på kafe, slik myter sier at vakre kvinner danser.
Den mest forelskede marokkaneren prøver å fange inn hennes fyrrighet og former i stillbilder, med krigs-korrespondentens gamle toøyde Rolleiflex-kamera. Bildene blir bra. Men intermessoet er pinlig. For filmen.
Kulturnytt, NRK P2, 17. mars 2005